7 556
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Omleggelse til tidslinjeformat.) |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
== Intelligens i politikk: rase og etnisitet == | == Intelligens i politikk: rase og etnisitet == | ||
[[ | * Særlig i første halvdel av [[1900-tallet]] var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]].<ref name="SNL romanifolk"/> Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] og [[Mikael Skjelderup Kobro (1905–1967)|Mikael Kobro]] kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra [[Høyre]] ha tatt til motmæle.{{Trenger referanse}} | ||
* Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}} | |||
Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}} | * I en [[høringsuttalelse]] av [[2009]] betvilte [[Rørosbygdene skogeierlag]] at områdets [[sørsame]]r burde kunne ha [[samiske rettigheter]], og viste til det at de største [[ren]]bøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være [[urbefolkning]].<ref name="NRK 20090306"/> Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig [[landbruk]], hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.<ref name="NRK 20090310"/> For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser. | ||
I en [[høringsuttalelse]] av [[2009]] betvilte [[Rørosbygdene skogeierlag]] at områdets [[sørsame]]r burde kunne ha [[samiske rettigheter]], og viste til det at de største [[ren]]bøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være [[urbefolkning]].<ref name="NRK 20090306"/> Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig [[landbruk]], hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.<ref name="NRK 20090310"/> For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser | |||
== Intelligens i politikk: skole == | == Intelligens i politikk: skole == | ||
;1970-årene | |||
* I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]] ([[29. mars]] [[1971]])<ref name="Arbeiderbladet 19710329"/> | |||
* [[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100. | |||
;1980-årene | |||
* I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/> | |||
;2000-årene | |||
I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/> | * [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er.<ref name="Forskningno 20031212"/> | ||
* I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> ''Lykkelige barn'' eier i tillegg [[Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn]], som ble stiftet i [[2015]].<ref name="NKEB hvaernkeb"/> | |||
* Videre har [[Mensa Norge]] startet programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/> | |||
;2010-årene | |||
Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/> | * Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/> | ||
* Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]]. | |||
Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]]. | * [[Stiftelse]]n [[IMPIGRO]] søkte i [[2015]] om å opprette [[MentlQ-Olympus]] i [[Tønsberg]]: en [[friskole]] for inntil 150 høyt begavede elever på [[grunnskole]]trinn. Mot [[rådmann]]ens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.<ref name="KR 20151117"/> Senere gav [[Utdanningsdirektoratet]] avslag.<ref name="KR 20160418"/> I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet ''eliteskole'' benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever. Høy intelligens er utfordrende for mange menneskers selvfølelse, idet noens høye intelligens nødvendigvis må bety at andres intelligens er lavere. I tillegg til et slikt politisk aspekt, har skoler for høyt begavede elever et økonomisk aspekt, idet friskoler i alminnelighet konkurrerer med offentlige skoler. | ||
[[Stiftelse]]n [[IMPIGRO]] søkte i [[2015]] om å opprette [[MentlQ-Olympus]] i [[Tønsberg]]: en [[friskole]] for inntil 150 høyt begavede elever på [[grunnskole]]trinn. Mot [[rådmann]]ens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.<ref name="KR 20151117"/> Senere gav [[Utdanningsdirektoratet]] avslag.<ref name="KR 20160418"/> I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet ''eliteskole'' benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever. Høy intelligens er utfordrende for mange menneskers selvfølelse, idet noens høye intelligens nødvendigvis må bety at andres intelligens er lavere. I tillegg til et slikt politisk aspekt, har skoler for høyt begavede elever et økonomisk aspekt, idet friskoler i alminnelighet konkurrerer med offentlige skoler | |||
== Intelligens i atferdsforskning == | == Intelligens i atferdsforskning == | ||
* Etter [[2000]] har arvetilnærmelsen til menneskelig atferd vunnet ny oppslutning.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> Således gav biolog [[Bjørn Grinde]] ut boken ''Genene – din indre guru'', mens biologer Terje Bongard og Eivin Røskaft ved [[NTNU]] kom med boken ''Det biologiske mennesket''.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> I samme kontekst kan [[Harald Eia]]s populariserte TV-program ''[[Hjernevask (TV-program)|Hjernevask]]'' forståes. | |||
* Tall fra [[2017]] antydet at en av ti [[fengsel]]sinnsatte er lettere psykisk utviklingshemmet.<ref name="AP 20170328"/> | |||
Etter | |||
== Intelligens i moralfilosofi == | == Intelligens i moralfilosofi == | ||
{{Utdypende artikkel|Transhumanisme}} | {{Utdypende artikkel|Transhumanisme}} | ||
* [[Ole Martin Moen]] publiserte i [[2016]] kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/> Andre tilbakemeldinger var mindre saklige, blant andre påstanden om at Moens forslag var en «avskyelig idé».<ref name="Morgenbladet 20160422"/> Det hører for øvrig til fortellingen at Moen forsker på etisk betente spørsmål. | |||
== Sitater == | == Sitater == | ||
Linje 81: | Linje 64: | ||
<small>{{Reflist|2|refs= | <small>{{Reflist|2|refs= | ||
<ref name="AP 20170328">[[NTB]] [[2017]]. «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». ''[[Aftenposten]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet</ref> | <ref name="AP 20170328">[[NTB]] [[2017]]. «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». ''[[Aftenposten]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet</ref> | ||
<ref name="Arbeiderbladet 19710329">[[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1</ref> | |||
<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref> | <ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref> | ||
Linje 133: | Linje 118: | ||
* [[Kjell Lars Berge|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478 | * [[Kjell Lars Berge|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478 | ||
* [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv | * [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv | ||
* [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]]. «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. august]], (200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1 | * [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]]. «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. august]], (200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1 | ||
* [[Ole Martin Moen|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25 (2): 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf | * [[Ole Martin Moen|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25 (2): 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf |
redigeringer