7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Omleggelse til tidslinjeformat.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Intelligens i politikk: skole == | == Intelligens i politikk: skole == | ||
;1970-årene | ;1970-årene | ||
* I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]] | * I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]], [[29. mars]] [[1971]])<ref name="Arbeiderbladet 19710329"/> | ||
* [[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100. | * [[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100. | ||
;1980-årene | ;1980-årene | ||