Intelligens: Forskjell mellom sideversjoner

Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

* Særlig i første halvdel av [[1900-tallet]] var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]].<ref name="SNL romanifolk"/> Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] og [[Mikael Skjelderup Kobro (1905–1967)|Mikael Kobro]] kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra [[Høyre]] ha tatt til motmæle.{{Trenger referanse}}

* Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}}

* I en [[høringsuttalelse]] av [[2009]] betvilte [[Rørosbygdene skogeierlag]] at områdets [[sørsame]]r burde kunne ha [[samiske rettigheter]], og viste til det at de største [[ren]]bøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være [[urbefolkning]].<ref name="NRK 20090306"/> Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig [[landbruk]], hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.<ref name="NRK 20090310"/> For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser.

;1970-årene

* I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]], [[29. mars]] [[1971]])<ref name="Arbeiderbladet 19710329"/>

* [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211

* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens

* [[Jon Kåre Time|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide

* [[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person