7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Intelligenskvotient.png|Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng<ref name="SNL IQ"/>}} | {{Thumb|Intelligenskvotient.png|Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng<ref name="SNL IQ"/>}} | ||
'''[[Intelligens]]''' (''menneskelig intelligens'') kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», | '''[[Intelligens]]''' (''menneskelig intelligens'') kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», selv om sosiale og emosjonelle ferdigheter er betinget av tid, sted og kultur. | ||
== Begrepsavklaring == | == Begrepsavklaring == | ||
Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet | Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Artikkelen skal med andre ord ikke beskrive hva intelligens er. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet. ''[[Store norske leksikon]]'' definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».<ref name="SNL intelligens"/> | ||
Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. | Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. | ||
Når man befatter seg med eldre forskning på intelligens, bør man ha i mente at forskningen etter dagens faglige standarder kan ansees som helt eller delvis ugyldig. Blant annet hadde eldre forskning dårligere arbeidsbetingelser, herunder færre instrumenter og vanskeligere kommunikasjoner til rådighet, når data skulle innhentes og bearbeides. Ideologi er en annen faktor som man bør ta i betraktning. Ideologiske motiver i forskning på intelligens finnes på [[1800-tallet]], på [[1900-tallet]] og sannsynligvis også etter [[2000]]. | |||
== Akademia == | == Akademia == | ||
| Linje 86: | Linje 88: | ||
* [[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607 | * [[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607 | ||
* [[Kjell Lars Berge|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478 | * [[Kjell Lars Berge|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478 | ||
* [[Ludvig Wilhelm Dahl|Dahl, Ludvig]] [[1859]]. ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge.'' [[Christiania]]: [utgitt etter offentlig foranstaltning]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091508040}} | |||
* [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv | * [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv | ||
* [[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_ | * [[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_ | ||
| Linje 95: | Linje 98: | ||
* [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211 | * [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211 | ||
* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens | * [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens | ||
* [[Karen Brodshaug Sveen|Sveen, Karen Brodshaug]] [[2018]]. «Her bodde «idiotene» i Norge». [[NRK]], [[ | * [[Karen Brodshaug Sveen|Sveen, Karen Brodshaug]] [[2018]]. «Her bodde «idiotene» i Norge». [[NRK]], [[24. februar]]. Senest besøkt 25. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/gammelt-kart-viser-hvor-det-bodde-flest-idioter-i-norge-1.13923943 | ||
* [[Jon Kåre Time|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide | * [[Jon Kåre Time|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide | ||
* [[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person | * [[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person | ||