Veiledere, Administratorer
172 904
redigeringer
Intelligens: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
foreløpig kategori
Ingen redigeringsforklaring |
(foreløpig kategori) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Intelligenskvotient.png|Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng<ref name="SNL IQ"/>}} | {{Thumb|Intelligenskvotient.png|Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng<ref name="SNL IQ"/>}} | ||
'''[[Intelligens]]''' (''menneskelig intelligens'') kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», | '''[[Intelligens]]''' (''menneskelig intelligens'') kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», selv om sosiale og emosjonelle ferdigheter er betinget av tid, sted og kultur. | ||
== Begrepsavklaring == | == Begrepsavklaring == | ||
Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet | Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Artikkelen skal med andre ord ikke beskrive hva intelligens er, men hvordan ulike tider, steder og grupper har forholdt seg til intelligens. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet. ''[[Store norske leksikon]]'' definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».<ref name="SNL intelligens"/> | ||
Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. | Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. | ||
Når man befatter seg med eldre forskning på intelligens, bør man ha i mente at forskningen etter dagens faglige standarder kan ansees som helt eller delvis ugyldig. Blant annet hadde eldre forskning dårligere arbeidsbetingelser, herunder færre instrumenter og vanskeligere kommunikasjoner til rådighet, når data skulle innhentes og bearbeides. Ideologi er en annen faktor som man bør ta i betraktning. Ideologiske motiver i forskning på intelligens finnes på [[1800-tallet]], på [[1900-tallet]] og sannsynligvis også etter [[2000]]. | |||
== Akademia == | == Akademia == | ||
{{Thumb|Dahl 1859 Idioternes Fordeling i Provstierne.jpg| | {{Thumb|Dahl 1859 Idioternes Fordeling i Provstierne.jpg|«[[Idioternes Fordeling i Provstierne]]» (1859)}} | ||
* [[Ludvig Dahl]]s forskning på idioti (medfødt lav intelligens) og sinnssykdom (senere inntruffet) ble utgitt i boken ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'' ([[1859]]). | * [[Ludvig Dahl]]s forskning på idioti (medfødt lav intelligens) og sinnssykdom (senere inntruffet) ble utgitt i boken ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'' ([[1859]]), herunder kartet «[[Idioternes Fordeling i Provstierne]]». | ||
== Rase og etnisitet == | == Rase og etnisitet == | ||
| Linje 35: | Linje 37: | ||
== Sitater == | == Sitater == | ||
{{Sitat|Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse|[[Christianssands Contors Adresse-Efterretninger]] ([[12. juni]] [[1840]])}} | {{Sitat|Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse|[[Christianssands Contors Adresse-Efterretninger]] ([[12. juni]] [[1840]])}} | ||
{{Sitat|[D]et paa [Kort] No. 1 fremtrædende Mørke i Østerdalens og Kongsbergs Provstier, sees væsentlig at skyldes de i disse Distrikter tilstedeværende talrige Idioter. [...] [M]edens saagodtsom overalt ellers det højere beliggende Indland viser et ugunstigere Forhold med Hensyn til Idioternes Forekomst end de lavere Egne, gjør Jederen til enhver Tid en Undtagelse fra denne Regel, idet Forholdet der baade ved første og sidste Tælling er værre end i nogen anden Egn af Riget, uagtet det er et yderst lavtliggende, fladt Kystland|[[Ludvig Wilhelm Dahl|Ludvig Dahl]] ([[1859]])<ref name="Dahl 1859 p 63"/><ref name="Dahl 1859 p 231"/>}} | |||
{{Sitat|Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig|[[Arbeiderbladet]] ([[29. april]] [[1970]]) om [[Kåre Willoch]]}} | {{Sitat|Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig|[[Arbeiderbladet]] ([[29. april]] [[1970]]) om [[Kåre Willoch]]}} | ||
== Se også == | == Se også == | ||
| Linje 46: | Linje 49: | ||
<ref name="Arbeiderbladet 19710329">[[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1</ref> | <ref name="Arbeiderbladet 19710329">[[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1</ref> | ||
<ref name="Dahl 1859 p 63">Dahl 1859:63.</ref> | |||
<ref name="Dahl 1859 p 231">Dahl 1859:231.</ref> | |||
<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref> | <ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref> | ||
<ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref> | <ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref> | ||
<ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester</ref> | <ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester</ref> | ||
<ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2015]]. «Vil starte eliteskole i Tønsberg». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[17. november]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg</ref> | <ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2015]]. «Vil starte eliteskole i Tønsberg». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[17. november]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg</ref> | ||
<ref name="KR 20160418">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2016]]. «Sier nei til eliteskole». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[18. april]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/oppvekst/2016/04/sier-nei-til-privatskole-evnerike</ref> | <ref name="KR 20160418">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2016]]. «Sier nei til eliteskole». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[18. april]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/oppvekst/2016/04/sier-nei-til-privatskole-evnerike</ref> | ||
<ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]]. ''Nytt utvalg om høyt presterende elever'' [[21. september]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/</ref> | <ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]]. ''Nytt utvalg om høyt presterende elever'' [[21. september]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/</ref> | ||
<ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref> | <ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref> | ||
<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref> | <ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref> | ||
<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref> | <ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref> | ||
<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]]. «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', [[20. mai]], 92 (20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref> | <ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]]. «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', [[20. mai]], 92 (20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref> | ||
<ref name="NRK 20090306">[[Dan Robert Larsen|Larsen, Dan Robert]] [[2009]]. «– For intelligent til å være urfolk». ''[[NRK]]'', [[6. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6511920</ref> | <ref name="NRK 20090306">[[Dan Robert Larsen|Larsen, Dan Robert]] [[2009]]. «– For intelligent til å være urfolk». ''[[NRK]]'', [[6. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6511920</ref> | ||
<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref> | <ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref> | ||
<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref> | <ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref> | ||
<ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref> | <ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref> | ||
<ref name="SNL intelligens">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''intelligens'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens</ref> | <ref name="SNL intelligens">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''intelligens'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens</ref> | ||
<ref name="SNL IQ">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''IQ''. Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/IQ</ref> | <ref name="SNL IQ">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''IQ''. Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/IQ</ref> | ||
<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref> | <ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref> | ||
}}</small> | }}</small> | ||
| Linje 86: | Linje 74: | ||
* [[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607 | * [[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607 | ||
* [[Kjell Lars Berge|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478 | * [[Kjell Lars Berge|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478 | ||
* [[Ludvig Wilhelm Dahl|Dahl, Ludvig]] [[1859]]. ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge.'' [[Christiania]]: [utgitt etter offentlig foranstaltning]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091508040}} | |||
* [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv | * [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv | ||
* [[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_ | * [[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_ | ||
| Linje 95: | Linje 84: | ||
* [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211 | * [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211 | ||
* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens | * [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens | ||
* [[Karen Brodshaug Sveen|Sveen, Karen Brodshaug]] [[2018]]. «Her bodde «idiotene» i Norge». [[NRK]], [[ | * [[Karen Brodshaug Sveen|Sveen, Karen Brodshaug]] [[2018]]. «Her bodde «idiotene» i Norge». [[NRK]], [[24. februar]]. Senest besøkt 25. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/gammelt-kart-viser-hvor-det-bodde-flest-idioter-i-norge-1.13923943 | ||
* [[Jon Kåre Time|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide | * [[Jon Kåre Time|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide | ||
* [[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person | * [[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person | ||
| Linje 108: | Linje 97: | ||
* ''Smarte barn'' (blogg). https://smartebarn.wordpress.com | * ''Smarte barn'' (blogg). https://smartebarn.wordpress.com | ||
[[Kategori:Psykologi]] | |||