7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
=== Skolepolitikk === | === Skolepolitikk === | ||
Under [[arbeiderpartistaten]] var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med [[Arbeiderpartiet]]s uttalte ønske om [[likhet]] på alle [[samfunn]]sområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets [[skolepolitikk]]: for en [[offentlig]] [[enhetsskole]] som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.<ref name="SNL intelligens"/> | Under [[arbeiderpartistaten]] var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med [[Arbeiderpartiet]]s uttalte ønske om [[likhet]] på alle [[samfunn]]sområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets [[skolepolitikk]]: for en [[offentlig]] [[enhetsskole]] som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.<ref name="SNL intelligens"/> | ||
{{Sitat|Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner|[[Arbeiderbladet]] ([[29. mars]] [[1971]])}} | |||
Samtidig var det hele et spørsmål om kapasitet: i et [[Etterkrigstida|etterkrigssamfunn]] som fremdeles overveiende var [[rural]]t og [[industri]]elt, var det grenser for hva slags [[kompetanse]] og [[ressurs]]er som lot seg oppdrive.{{Trenger referanse}} | Samtidig var det hele et spørsmål om kapasitet: i et [[Etterkrigstida|etterkrigssamfunn]] som fremdeles overveiende var [[rural]]t og [[industri]]elt, var det grenser for hva slags [[kompetanse]] og [[ressurs]]er som lot seg oppdrive.{{Trenger referanse}} | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'', vol. 2015 (nr. 1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html | * [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'', vol. 2015 (nr. 1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html | ||
* [[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]] ([[29. mars]]).«Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1971 (nr. 74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1 | |||
* [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]] ([[29. august]]). «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1970 (nr. 200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1 | * [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]] ([[29. august]]). «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1970 (nr. 200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1 | ||
* [[NRK]] [[2013]] ([[2. november]]). ''For smart for norsk skole'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.nrk.no/dokumentar/for-smart-for-norsk-skole-1.11329504 | * [[NRK]] [[2013]] ([[2. november]]). ''For smart for norsk skole'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.nrk.no/dokumentar/for-smart-for-norsk-skole-1.11329504 | ||