7 559
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 9: | Linje 9: | ||
== Intelligens i politikk: skole == | == Intelligens i politikk: skole == | ||
=== | === Ideologisk motivert motstand === | ||
Under [[arbeiderpartistaten]] var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med [[Arbeiderpartiet]]s uttalte ønske om [[likhet]] på alle [[samfunn]]sområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets [[skolepolitikk]]: for en [[offentlig]] [[enhetsskole]] som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.<ref name="SNL intelligens"/> | Under [[arbeiderpartistaten]] var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med [[Arbeiderpartiet]]s uttalte ønske om [[likhet]] på alle [[samfunn]]sområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets [[skolepolitikk]]: for en [[offentlig]] [[enhetsskole]] som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.<ref name="SNL intelligens"/> | ||
{{Sitat|Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner|[[Arbeiderbladet]] ([[29. mars]] [[1971]])}} | {{Sitat|Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner|[[Arbeiderbladet]] ([[29. mars]] [[1971]])}} | ||
Samtidig var det hele et spørsmål om kapasitet: i et [[Etterkrigstida|etterkrigssamfunn]] som fremdeles overveiende var [[rural]]t og [[industri]]elt, var det grenser for hva slags [[kompetanse]] og [[ressurs]]er som lot seg oppdrive.{{Trenger referanse}} Noen spesialpedagogisk kompetanse fantes det knapt utenfor storbyer.{{Trenger referanse}} | |||
I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/> | I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/> | ||
Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra [[fag]]lig hold og fra [[interesseorganisasjon]]er også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.<ref name="SNL intelligens"/> [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er. <ref name="Ystenes 2003"/> I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> ''Lykkelige barn'' eier i tillegg [[Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn]], som ble stiftet i [[2015]].<ref name="NKEB hvaernkeb"/> Videre har [[Mensa Norge]] startet programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/> Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/> | === Økende oppmerksomhet === | ||
Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra [[fag]]lig hold og fra [[interesseorganisasjon]]er også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.<ref name="SNL intelligens"/> [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er. <ref name="Ystenes 2003"/> I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> ''Lykkelige barn'' eier i tillegg [[Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn]], som ble stiftet i [[2015]].<ref name="NKEB hvaernkeb"/> Videre har [[Mensa Norge]] startet programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/> | |||
Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/> | |||
=== Skoleforsøk === | |||
Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]]. | Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]]. | ||
redigeringer