7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Litt mer omfattende innledning. Artikkelen trenger ettersyn.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
== Intelligens i befolkningsutviklingsspørsmål == | == Intelligens i befolkningsutviklingsspørsmål == | ||
I flere grupper, blant andre i filosofiske miljøer på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]], er intelligens gjenstand for drøftelse og forskning, og behandles så vel på filosofiske premisser som (neuro)psykologisk og biologisk. Herunder er intelligens gjerne en av flere variabler som inngår i atferdsforskning. | |||
Etter flere tiår hvor sammenheng mellom gener og intelligens var et ømtålig tema som følge av befolkningsflertallets overgrep mot [[minoritet]]er som [[jøder]], [[rom]] og [[homofil]]e på [[1900-tallet]], har arvetilnærmelsen til menneskelig atferd på [[2000-tallet]] vunnet ny oppslutning.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> Således gav biolog [[Bjørn Grinde]] ut boken ''Genene – din indre guru'', mens biologer Terje Bongard og Eivin Røskaft ved [[NTNU]] kom med boken ''Det biologiske mennesket''.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> Ikke desto mindre møtes arvetilnærmelsen ofte med (emosjonelle) argumenter fra tilhengere av miljøtilnærmelsen. | |||
{{Sitat|Etter mange år med stor tro på miljøets evne til å forme menneskesinnet betraktes nå stadig mer av vår personlighet som ekko av vår biologiske arv. Det kommer til å kreve at fagfolk tar mer bevisst stilling til en del brune skygger fra forrige århundre. For nå forfektes stadig oftere synspunkter som dekker seg med klassisk sosialdarwinisme|[[Markus Lindholm]] ([[2012]])<ref name="Morgenbladet 20120823"/>}} | |||
{{Sitat|Mange lesere vil kunne føle ubehag ved dette forslaget, som det er lett å se i relasjon til eugenikkbevegelsen på 30-tallet, og kanskje spesielt nazistenes medisinske og genetiske eksperimenter helt fram til slutten av 2. verdenskrig. Vi skal ikke argumentere videre langs denne linjen, men snarere forsøke å argumentere logisk og faglig mot Moens ideer. Vi skal altså ikke gå i den fallgruven som så mange lett vil gjøre i en slik sak, nemlig å henfalle til følelsesmessig argumentasjon|[[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] ([[2017]])<ref name="Haugen et al 2017"/>}} | |||
Mennesker med lav og alminnelig intelligens er vanligvis mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.<ref>Moen 2016:282. Sitat: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious, and are less likely to be either violent or the victims of violence.»</ref> De er mer [[kriminell]]e, og ender herunder oftere i [[fengsel]] for asosial atferd som [[sjikane]], [[voldtekt]] og [[drap]].<ref name="AP 20170328"/> De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som [[økonomi]] og [[helse]]. De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker. De står dermed for en anselig samfunnsbelastning, blant annet gjennom å nødvendiggjøre store økonomiske overføringer til [[politi]], [[domstol]]er og fengselsvesen som følge av forbrytelser og til [[trygd]] og [[helsevesen]] som følge av usunne vaner som [[pengespill]] og [[røyking]]. Av noen oppfattes mennesker med lav og alminnelig intelligens derfor som en kontraproduktiv faktor som motarbeider eller rett og slett stanser andres produktivitet i bred forstand. | Mennesker med lav og alminnelig intelligens er vanligvis mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.<ref>Moen 2016:282. Sitat: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious, and are less likely to be either violent or the victims of violence.»</ref> De er mer [[kriminell]]e, og ender herunder oftere i [[fengsel]] for asosial atferd som [[sjikane]], [[voldtekt]] og [[drap]].<ref name="AP 20170328"/> De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som [[økonomi]] og [[helse]]. De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker. De står dermed for en anselig samfunnsbelastning, blant annet gjennom å nødvendiggjøre store økonomiske overføringer til [[politi]], [[domstol]]er og fengselsvesen som følge av forbrytelser og til [[trygd]] og [[helsevesen]] som følge av usunne vaner som [[pengespill]] og [[røyking]]. Av noen oppfattes mennesker med lav og alminnelig intelligens derfor som en kontraproduktiv faktor som motarbeider eller rett og slett stanser andres produktivitet i bred forstand. | ||
Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da [[filosof]] [[Ole Martin Moen]] i [[2016]] publiserte kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref | Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da [[filosof]] [[Ole Martin Moen]] i [[2016]] publiserte kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref name="Haugen et al 2017"/> Det hører for øvrig til historien at doktor Moen forsker på etisk betente spørsmål. | ||
== Sitater == | == Sitater == | ||
| Linje 66: | Linje 74: | ||
<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]] ([[11. juni]]). «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref> | <ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]] ([[11. juni]]). «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref> | ||
<ref name="FLV 20141008">[[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]] ([[8. oktober]]). «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person</ref> | <ref name="FLV 20141008">[[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]] ([[8. oktober]]). «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person</ref> | ||
<ref name="Haugen et al 2017">[[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_</ref> | |||
<ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]] ([[3. august]]). «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester</ref> | <ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]] ([[3. august]]). «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester</ref> | ||
<ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2015]] ([[17. november]]). «Vil starte eliteskole i Tønsberg». ''[[Kommunal Rapport]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg</ref> | <ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2015]] ([[17. november]]). «Vil starte eliteskole i Tønsberg». ''[[Kommunal Rapport]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg</ref> | ||
| Linje 72: | Linje 81: | ||
<ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt den 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref> | <ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt den 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref> | ||
<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref> | <ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref> | ||
<ref name="Morgenbladet 20120823">[[Markus Lindholm|Lindholm, Markus]] [[2012]] ([[23. august]]). «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]''. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap</ref> | |||
<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt den 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref> | <ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt den 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref> | ||
<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]] ([[20. mai]]). «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', vol. 92 (nr. 20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref> | <ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]] ([[20. mai]]). «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', vol. 92 (nr. 20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref> | ||