Isaac van Geelkerck

Det eldste bevarte kartet over Christiania, tegna av Isaac van Geelkerck i 1648.

Isaac van Geelkerck (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk (Amsterdam), begravet 12. april 1672 fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som generalpostmester med Selio Marselis. Han er blant annet kjent for å ha laget de eldste bevarte kartene over Bergen og Christiania. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.

Familie og utdanning

Han var sønn av utgiver kartograf og gravør Nicolaes van Geelkercken (omkr. 1585/86 i Scherpenseel (Ûbach-Palenberg)– begravet 25. september 1656 i Arnhem) og Abigaêl de Vaerne som levde av å leie ut rom (d. 1636 i Arnhem). Isaac van Geelkerck var det eldste av fire barn fra farens første ekteskap, søsteren Marijtje og to brødre som begge ble landmålere – Arnold og Jacob. Han kan ble født i Amsterdam der faren hadde bodd siden 1603, og hadde en forlegger-bedrift ved Oude Haerlemersluys.

Familien flyttet i 1616 til Leiden, der Isaac trolig var elev ved latinskolen siden han ble innskrevet ved universitetet der i 1626 som student «in de Letteren» (litteraturvitenskap). Om en ser på hans senere karriere som landmåler og festningsingeniør, er det ikke umulig at han deretter studerte ved Simon Stevin og Prins Maurits' berømte «Duytsche Mathematique». DM ble opprettet ved samme universitet i 1600 for å utdanne ingeniører som kunne designe festningsverker, med fag som aritmetikk og landmåling. Dessverre har det ikke vært mulig å finne bevis for denne antagelsen. Isaac kan uansett ikke ha fullført et eventuelt studium, for da den øverste styresmakten i Gelderland, Hof van Gelderland, hentet faren til Arnhem for å bli deres faste landmåler i juni 1628, fulgte familien ham dit. En viktig oppgave var å lage kartene for Johannes Isacius Pontanus' Historiae Gelricae libri XIV, og i dette arbeidet var Isaac en av hans assistenter. Trolig har Isaac også frem til flyttingen arbeidet i farens atelier med gravering og andre oppgaver.

Omkring 1652 ble han gift med nederlandskættede Christina Morian, som var datter av generalpostmester Henrik Morian. Sammen fikk de åtte barn, av disse døde to før de var året gamle. For de tre yngste er navnene kjent: Nicolaes, Elisabeth og Catharina.

Karriere

Hans eldste kjente arbeide er en korreksjon av et kart fra mars 1631. Dette ble gjort under farens tilsyn, mens hans to første selvstendige kart viser Cranevelts Spijcker i Arnhem og er utgitt i 1633.

Det er kjent at Isaac fra 1636 til 1639 var tilknyttet Nijmegen som edsvoren landmåler og kontrollør av størrelsen på vinfatenes innhold (wijnroeier).

I 1644 kom han i dansk-norsk tjeneste som festningsingeniør og kartograf. Han var virksom under Hannibalsfeiden, da han jobba med forbedringer på festningsverkene i Norge. Etter at krigen var over fortsatte han med dette arbeidet ved flere av de sørnorske festningene. Dette inkluderte også Båhuslen, der han gjorde store arbeider ved Båhus og Marstrand.

Under arbeidet med Bergenhus festning lagde han det eldste kjente kartet over Bergen, datert mars 1646. To år senere tegna han et kart over Christiania, som er det eldste kjente av den byen. Det skjedde i forbindelse med at han foreslo utbedringer av Akershus festning og noen endringer i byen. Få av disse planene ble realisert, for det meste av økonomiske grunner, men dels også av praktiske årsaker. En del av planene var nemlig dårlig tilpassa til norske forhold; han ville ha omfattende voller som var greie å få til i det flate Nederland, mens de var mer kompliserte og kostbare i det fjellrike Norge.

Van Geelkerck fikk i oppdrag å lage et kart over hele Danmark-Norge brukte han eldre kart, og spesielt de danske kartene til Johannes Mejer. Han etterlot seg flere kart og planer som han selv lagde i Norge, og det store kartet finnes i dag i kartsamlinga til Det Kongelige Bibliotek i København.

Da han gifta seg med Christiane Morian var det hennes mor som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med Selio Marselis, et samarbeid som ikke var enkelt.

Etter bybrannen i Fredrikstad 1653 tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen.

Da faren døde i 1657 arvet van Geelkerck farens stilling som provinslandmåler i hertugdømmet Gelre og grevskapet Zutphen, og reiste dermed hjem til Arnhem. Blant kartene han tegnet i årene 1658–1663 er kart over Nederrijkswald (tysk Nederreichswald) og grensene mellom hertugdømmet Gelre og Kleve. Dette ble gjort på grunn av en grensetvist. Rapporter, kart og andre stykker finnes i Gelders Archief i Arnhem. Isaac ble i embetet til sin død i 1672.

Litteratur

• Nicolaes van Geelkerkcen på nettsidene til Rijksbureau voor Kunsthistorische Documentatie (Besøkt 19. januar 2016)
• Oprichting Duytsche Mathematique, med underside «Stevin en de Ingenieursschool» (Besøkt 19. januar 2016)
• Harris, Christopher John: Isaac van Geelkerck i Norsk biografisk leksikon.
• Jacobs, I.D., J.A.E. Kuys en C.A.M. Gietman e.a.: Biografisch Woordenboek Gelderland deel 10, s. 51-54, ISBN 9789087044725