Isstabel Mellomstranda Nærsnes: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Lagt inn et nytt bilde)
m (Tekstredigering)
Linje 1: Linje 1:


[[Fil:Isstabel med isrenne, Nærsnes ca 1890 – Kopi.jpg|miniatyr|394x394pk|''Isbrygge med isrenne fra isstabel på Mellomstranda på Nærsnes. Isblokkene skled utover isrenna for å bli heist om bord i bater for videre transport. Isstabelen var støttet opp utvendig med mange støtter. Til høyre i bildet er det et permanent ishus med tak og isolerte vegger på Fladstranden. Bildet er et bearbeidet utsnitt av bilde Nærsnesbukta panorama 1890-tallet 1 (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)'']]
[[Fil:Isstabel med isrenne, Nærsnes ca 1890 – Kopi.jpg|miniatyr|450x450pk|''Isbrygge med isrenne fra isstabel på Mellomstranda på Nærsnes. Isblokkene skled utover isrenna for å bli heist om bord i bater for videre transport. Isstabelen var støttet opp utvendig med mange støtter. Til høyre i bildet er det et permanent ishus med tak og isolerte vegger på Fladstranden. Bildet er et bearbeidet utsnitt av bilde Nærsnesbukta panorama 1890-tallet 1 (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)'']]
'''[[Isstabel Mellomstranda Nærsnes]]'''. Eksport av naturis var en stor og viktig aktivitet i [[Røyken]] fra midten av 1800 tallet og utover. [[Nærsnes]] var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i Røyken. Her finnes flere synlige rester etter isstabler, også kalt isbinger. Her ble isen lagret under sagflis til sommeren i påvente av eksport på skuter til England og andre land i Europa. Sagflisen var isolasjon slik at isen ikke smeltet.
'''[[Isstabel Mellomstranda Nærsnes]]'''. Eksport av naturis var en stor og viktig aktivitet i [[Røyken]] fra midten av 1800 tallet og utover. [[Nærsnes]] var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i Røyken. Her finnes flere synlige rester etter isstabler, også kalt isbinger. Her ble isen lagret under sagflis til sommeren i påvente av eksport på skuter til England og andre land i Europa. Sagflisen var isolasjon slik at isen ikke smeltet.


'''Restene av isstabelen'''
== Restene av isstabelen ==


Restene av grunnmuren til en stor isstabel /isbinge på [[Mellomstranda]] ligger godt synlig. Denne isstablen strakk seg helt inn mot hovedveien ovenfor. Den romme så mye som 15-17 000 tonn is. Grunnflaten har vært opp mot 2000 m2. Veggene i isstablene var enkle byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein.
Restene av grunnmuren til en stor isstabel /isbinge på [[Mellomstranda]] ligger godt synlig. Denne isstablen strakk seg helt inn mot hovedveien ovenfor. Den romme så mye som 15-17 000 tonn is. Grunnflaten har vært opp mot 2000 m2. Veggene i isstablene var enkle byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein.


'''Replika av et hjørne'''
== Replika av et hjørne ==


[[Nærsnes kystlag]] har på dugnad bygd en liten kopi av veggene til isstabelen. Veggene var i virkeligheten mye større, opptil 10 meter høye. Som man ser var det enkle byggverk som relativt lett lot seg vedlikeholde, tilpasse eller endre. Byggematerialer og sagflis til isolasjon var lett tilgjengelig.
[[Nærsnes kystlag]] har på dugnad bygd en liten kopi av veggene til isstabelen. Veggene var i virkeligheten mye større, opptil 10 meter høye. Som man ser var det enkle byggverk som relativt lett lot seg vedlikeholde, tilpasse eller endre. Byggematerialer og sagflis til isolasjon var lett tilgjengelig.


'''Ikke i bruk etter 1900'''
== Bruken opphørte rett etter 1900 ==


Til denne stabelen, som var den som lå høyest av isstablene inne i Nærsnesbulkta, ble isen sendt på isrenne inn fra høyden bak (Smiatoppen). Ved uttak av is, ble isen vsket og sendt ut isrenna til ventende skip. Det er isrenna fra denne stabelen som vi på alle gamle bilder ser stikkende lengst ut i Nærsnesbukta.
Til denne stabelen, som var den som lå høyest av isstablene inne i Nærsnesbulkta, ble isen sendt på isrenne inn fra høyden bak (Smiatoppen). Ved uttak av is, ble isen vsket og sendt ut isrenna til ventende skip. Det er isrenna fra denne stabelen som vi på alle gamle bilder ser stikkende lengst ut i Nærsnesbukta.
Vi finner denne isstabelen på bilder allerede fra 1880-tallet, men den kan ha vært etablert tidligere. Det ser imidlertid ut som om bruken av dette området til laging av is opphørte rundt 1900, da Nærsnes Teglverk startet sin drift rett ved siden av, der friområdet Propsen ligger i dag.
Vi finner denne isstabelen på bilder allerede fra 1880-tallet, men den kan ha vært etablert tidligere. Det ser imidlertid ut som om bruken av dette området til laging av is opphørte rett etter 1900, da Nærsnes Teglverk startet sin drift rett ved siden av, der friområdet Propsen ligger i dag.
Lagring i andre isstabler på Flatstranden og Bryggebakken fortsatte helt fram til rundt 1960.
Lagring i andre isstabler på Flatstranden og Bryggebakken fortsatte helt fram til rundt 1960.


'''Du kan lese mer om isdriften'''
=Du kan lese mer om isdriften=


[[Lagring i isstabel Nærsnes|HER]] kan du lese mer om hvordan bygget, lagret, isolerte og tok ut is fra isstablene. <br><br>
[[Lagring i isstabel Nærsnes|HER]] kan du lese mer om hvordan bygget, lagret, isolerte og tok ut is fra isstablene. <br><br>


== Historien om isdriften på Nærsnes ==
''Denne artikkelen er skrevet av Ragnar Vadseth, som del av Nærsnes Kystlags prosjekt for å ta vare på historien og bildene fra isdriften på Nærsnes.  ''
''Mer om isproduksjon kan du lese i bygdebøkene, som fås kjøpt hos Røyken Historielag, post@historielaget.no''
''Her er lenke til en [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt|OVERSIKTSSIDE]] over andre artikler og gamle bilder om isdriften på Nærsnes.''<br></small>


<gallery widths="250" heights="190">
<gallery widths="250" heights="190">
Linje 33: Linje 40:
== Kilde ==
== Kilde ==
*Killingstad, A.: ''Røyken Bygd før og nu'', 1928. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010061006006}}
*Killingstad, A.: ''Røyken Bygd før og nu'', 1928. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010061006006}}
 
Restene av det gamle anlegget
Gamle fotografier
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Røyken]]
[[Kategori:Røyken]]
[[Kategori:Isdrift]]
[[Kategori:Isdrift]]
[[Kategori:Nærsnes]]
[[Kategori:Nærsnes]]

Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 15:45

Isbrygge med isrenne fra isstabel på Mellomstranda på Nærsnes. Isblokkene skled utover isrenna for å bli heist om bord i bater for videre transport. Isstabelen var støttet opp utvendig med mange støtter. Til høyre i bildet er det et permanent ishus med tak og isolerte vegger på Fladstranden. Bildet er et bearbeidet utsnitt av bilde Nærsnesbukta panorama 1890-tallet 1 (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)

Isstabel Mellomstranda Nærsnes. Eksport av naturis var en stor og viktig aktivitet i Røyken fra midten av 1800 tallet og utover. Nærsnes var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i Røyken. Her finnes flere synlige rester etter isstabler, også kalt isbinger. Her ble isen lagret under sagflis til sommeren i påvente av eksport på skuter til England og andre land i Europa. Sagflisen var isolasjon slik at isen ikke smeltet.

Restene av isstabelen

Restene av grunnmuren til en stor isstabel /isbinge på Mellomstranda ligger godt synlig. Denne isstablen strakk seg helt inn mot hovedveien ovenfor. Den romme så mye som 15-17 000 tonn is. Grunnflaten har vært opp mot 2000 m2. Veggene i isstablene var enkle byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein.

Replika av et hjørne

Nærsnes kystlag har på dugnad bygd en liten kopi av veggene til isstabelen. Veggene var i virkeligheten mye større, opptil 10 meter høye. Som man ser var det enkle byggverk som relativt lett lot seg vedlikeholde, tilpasse eller endre. Byggematerialer og sagflis til isolasjon var lett tilgjengelig.

Bruken opphørte rett etter 1900

Til denne stabelen, som var den som lå høyest av isstablene inne i Nærsnesbulkta, ble isen sendt på isrenne inn fra høyden bak (Smiatoppen). Ved uttak av is, ble isen vsket og sendt ut isrenna til ventende skip. Det er isrenna fra denne stabelen som vi på alle gamle bilder ser stikkende lengst ut i Nærsnesbukta. Vi finner denne isstabelen på bilder allerede fra 1880-tallet, men den kan ha vært etablert tidligere. Det ser imidlertid ut som om bruken av dette området til laging av is opphørte rett etter 1900, da Nærsnes Teglverk startet sin drift rett ved siden av, der friområdet Propsen ligger i dag. Lagring i andre isstabler på Flatstranden og Bryggebakken fortsatte helt fram til rundt 1960.

Du kan lese mer om isdriften

HER kan du lese mer om hvordan bygget, lagret, isolerte og tok ut is fra isstablene.

Historien om isdriften på Nærsnes

Denne artikkelen er skrevet av Ragnar Vadseth, som del av Nærsnes Kystlags prosjekt for å ta vare på historien og bildene fra isdriften på Nærsnes.  

Mer om isproduksjon kan du lese i bygdebøkene, som fås kjøpt hos Røyken Historielag, post@historielaget.no

Her er lenke til en OVERSIKTSSIDE over andre artikler og gamle bilder om isdriften på Nærsnes.


Kilde

Restene av det gamle anlegget Gamle fotografier