Ivar Ballangrud: Forskjell mellom sideversjoner
(Dødsår, kategori) |
(satt inn bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ivar Ballangrud]]''' (født 1904 i [[Lunner kommune|Lunner]], død 1. juni 1969 i [[Trondheim]]) tilhørte sammen med [[Hans Engnestangen]] og [[Michael Staksrud]] den såkalte [[Hadelandstrioen]]. Han var Norges skøytekonge etter [[Oscar Mathisen]]. | {{thumb|HF1985 22 350 Eier Randsfjordmuseet Fotograf Arthur Nielsen.jpeg|Hadelandstrioen fotografert under et skøyteløp på Jevnaker 1935. Fra venstre: Hans Engnestangen, Ivar Ballangrud og Michael Staksrud |Arthur Nielsen}}'''[[Ivar Ballangrud]]''' (født 1904 i [[Lunner kommune|Lunner]], død 1. juni 1969 i [[Trondheim]]) tilhørte sammen med [[Hans Engnestangen]] og [[Michael Staksrud]] den såkalte [[Hadelandstrioen]]. Han var Norges skøytekonge etter [[Oscar Mathisen]]. | ||
Ballangrud vokste opp i [[Jevnaker kommune|Jevnaker]] på [[Hadeland]]. Første gangen en hørte om denne sterke skøyteløperen, var i 1923 på Bergstjernet i [[Brandbu]], der også Hans Engnestangen slo igjennom. I 1924 satte han to verdensrekorder for junior. | Ballangrud vokste opp i [[Jevnaker kommune|Jevnaker]] på [[Hadeland]]. Første gangen en hørte om denne sterke skøyteløperen, var i 1923 på Bergstjernet i [[Brandbu]], der også Hans Engnestangen slo igjennom. I 1924 satte han to verdensrekorder for junior. | ||
Sideversjonen fra 27. feb. 2019 kl. 14:09
Ivar Ballangrud (født 1904 i Lunner, død 1. juni 1969 i Trondheim) tilhørte sammen med Hans Engnestangen og Michael Staksrud den såkalte Hadelandstrioen. Han var Norges skøytekonge etter Oscar Mathisen.
Ballangrud vokste opp i Jevnaker på Hadeland. Første gangen en hørte om denne sterke skøyteløperen, var i 1923 på Bergstjernet i Brandbu, der også Hans Engnestangen slo igjennom. I 1924 satte han to verdensrekorder for junior.
Han flyttet til Oslo i håp om at idrettsprestasjonene skulle hjelpe han til en jobb. Etter noen år etablerte han sportsforretning i Drammen, og senere i Trondheim.
Ivar Ballangrud var en typisk allround løper, men sterkest på de lengste distansene. Han ble norgesmester fem ganger, europamester fire ganger og verdensmester fire ganger. Han tok totalt sju medaljer i olympiske leker, hvorav tre var gull i 1928, 1932 og 1936.
I 1937 la Ballangrud opp som aktiv skøyteløper for å prioritere butikkdriften.
Ballangrud stod i mange år som verdens beste skøyteløper sammenlagt.
Beste tider: 500 meter: 42,7 1000 meter: 1.29,3 1500 meter: 2.14,0 3000 meter: 4.49,6 5000 meter: 8.17,2 10000 meter: 17.14,4
Kilder og litteratur
- Randsfjordmuseet, Internarkiv Hadeland Folkemuseum, Utstillinger, Skøytehistorie på Hadeland.