Ivar Ballangrud
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ivar Ballangrud (født 7. mars 1904 i Lunner, død 1. juni 1969 i Trondheim) tilhørte sammen med Hans Engnestangen og Michael Staksrud den såkalte Hadelandstrioen. Han var Norges skøytekonge etter Oscar Mathisen.
Han var sønn av småbruker og møbelsnekker Erik Amundsen (1869–1909) og Inga Andersdatter, og vokste opp i Jevnaker på Hadeland. Første gangen en hørte om denne sterke skøyteløperen, var i 1923 på Bergstjernet i Brandbu, der også Hans Engnestangen slo igjennom. I 1924 satte han to verdensrekorder for junior.
Han flyttet til Oslo i håp om at idrettsprestasjonene skulle hjelpe han til en jobb. Etter noen år etablerte han sportsforretning i Drammen, og senere i Trondheim.
Ivar Ballangrud var en typisk allround løper, men sterkest på de lengste distansene. Han ble norgesmester fem ganger, europamester fire ganger og verdensmester fire ganger. Han tok totalt sju medaljer i olympiske leker, hvorav tre var gull i 1928, 1932 og 1936.
I 1937 la Ballangrud opp som aktiv skøyteløper for å prioritere butikkdriften.
Ballangrud stod i mange år som verdens beste skøyteløper sammenlagt.
Beste tider: 500 meter: 42,7 1000 meter: 1.29,3 1500 meter: 2.14,0 3000 meter: 4.49,6 5000 meter: 8.17,2 10000 meter: 17.14,4
Kilder og litteratur
- «Ivar Ballangrud» i Norsk biografisk leksikon.
- Randsfjordmuseet, Internarkiv Hadeland Folkemuseum, Utstillinger, Skøytehistorie på Hadeland.