Ivar Ballangrud

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Ivar Ballangrud (født 7. mars 1904 i Lunner, død 1. juni 1969 i Trondheim) tilhørte sammen med Hans Engnestangen og Michael Staksrud den såkalte Hadelandstrioen. Han var Norges skøytekonge etter Oscar Mathisen.

Hadelandstrioen fotografert under et skøyteløp på Jevnaker 1935. Fra venstre: Hans Engnestangen, Ivar Ballangrud og Michael Staksrud
Foto: Arthur Nielsen

Han var sønn av småbruker og møbelsnekker Erik Amundsen (1869–1909) og Inga Andersdatter, og vokste opp i JevnakerHadeland. Første gangen en hørte om denne sterke skøyteløperen, var i 1923 på Bergstjernet i Brandbu, der også Hans Engnestangen slo igjennom. I 1924 satte han to verdensrekorder for junior.

Han flyttet til Oslo i håp om at idrettsprestasjonene skulle hjelpe han til en jobb. Etter noen år etablerte han sportsforretning i Drammen, og senere i Trondheim.

Ivar Ballangrud var en typisk allround løper, men sterkest på de lengste distansene. Han ble norgesmester fem ganger, europamester fire ganger og verdensmester fire ganger. Han tok totalt sju medaljer i olympiske leker, hvorav tre var gull i 1928, 1932 og 1936.

I 1937 la Ballangrud opp som aktiv skøyteløper for å prioritere butikkdriften.

Ballangrud stod i mange år som verdens beste skøyteløper sammenlagt.

Beste tider: 500 meter: 42,7 1000 meter: 1.29,3 1500 meter: 2.14,0 3000 meter: 4.49,6 5000 meter: 8.17,2 10000 meter: 17.14,4

Kilder og litteratur