Jöns Nilsson Svarteskåning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bilde)
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
* [http://snl.no/J%C3%B6ns_Nilsson_Svartesk%C3%A5ning Jöns Nilsson Svarteskåning] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/J%C3%B6ns_Nilsson_Svartesk%C3%A5ning Jöns Nilsson Svarteskåning] i ''Store norske leksikon''
* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950
* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950
{{Bm}}


[[Kategori:Adelige personer]]
[[Kategori:Adelige personer]]
[[kategori:Medlemmer av riksrådet]]
[[Kategori:Medlemmer av riksrådet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]
[[Kategori:Høvedsmenn (embete)]]
[[Kategori:Høvedsmenn (embete)]]
[[kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
{{DEFAULTSORT:Nilsson, Jöns Svarteskåning}}

Nåværende revisjon fra 20. mar. 2024 kl. 12:14

Jöns Nilsson var høvedsmann på Akershus festning. Her nordfløyen, som sto mens «Svarte-Jöns» var på festningen.
Foto: Mahlum (2007).

Jöns Nilsson Svarteskåning, ofte kalt Svarte-Jens eller Svarte-Jöns (død senest 1442) var høvedsmann på Akershus festning og medlem av både det svenske og det norske riksrådet.

Jens tilhørte på farssiden en hallandsk adelsslekt, og var svensk ridder. Første gang han opptrer i kildene var i 1394. Senest i 1413 ble han ridder, og i årene 1419 til ca. 1430 var han høvedsmann på Öresten i Västergötland. Han kom så til norde, og ble senest i 1430 høvedsmann på Akershus.

I 1430-åra brøt det ut bondeopprør, som to ganger førte til at bondehærer kom til Oslo. Da Amund Sigurdsson Bolt kom til byen og tok bispeborgen under opprøret i 1436 satt Jens trygt på Akershus, og sikret at opprørerne ikke ville komme noen vei. To år senere, under Gråtopp-reisningen, hjalp han Olav Bukk å slå opprørerne.

I 1438 forlot han Norge, og han døde senest fire år etter dette.

Kilder