Jødeparagrafen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg|Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814|[[Stortinget]]}}
<onlyinclude>{{thumb|Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg|Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814|[[Stortinget]]}}
'''[[Jødeparagrafen]]''' var en bestemmelse i [[Grunnloven]] av [[1814]] som forbød [[jødedom|jøders]], [[jesuittordenen|jesuitters]] og [[:Kategori:Katolske ordener|«munkeordener»]] til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til [[1851]]. Den siste delen av paragrafen, [[Jesuittparagrafen|forbudet mot jesuitter]], ble ikke opphevet før i [[1956]]. Paragrafen lød:
'''[[Jødeparagrafen]]''' var en bestemmelse i [[Grunnloven]] av [[1814]] som forbød [[jødedom|jøders]], [[jesuittordenen|jesuitters]] og [[:Kategori:Katolske ordener|«munkeordener»]] til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til [[1851]] &mdash; om enn med en noe endret tolkning fra [[Høyesterett]] i november [[1844]]. Den siste delen av paragrafen, [[Jesuittparagrafen|forbudet mot jesuitter]], ble ikke opphevet før i [[1956]]. Paragrafen lød:


<blockquote>
<blockquote>
Linje 22: Linje 22:
På grunnlag av debatten om grunnsetningene utarbeidet så konstitusjonskomiteen et første utkast til grunnlov. Der var jødeforbudet av en eller annen grunn falt ut av religionsparagrafen (§25 i det første utkastet). Men det var tatt inn igjen i det reviderte forslaget som ble debattert den 4. mai. Religionsparagrafen, som nå var plassert som paragraf 2, lød i forslaget som følger: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Alle Religions-Secter tilstædes fri Religions Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Her grep [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] inn på avgjørende vis for å innsnevre religionsfriheten til å gjelde utelukkende kristne trossamfunn, og også det med uttrykkelig unntak for jesuitter og munkeordener.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 180-181, bilag til hovedprotokollen nr. 20.</ref> Av hittil uforklarte grunner har imidlertid hans setning «Alle Christelige Religions-Secter tilstedes frie Religions Øvelse» falt ut i den endelige grunnlovsredigeringen, slik at formuleringen til slutt ble den som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen.
På grunnlag av debatten om grunnsetningene utarbeidet så konstitusjonskomiteen et første utkast til grunnlov. Der var jødeforbudet av en eller annen grunn falt ut av religionsparagrafen (§25 i det første utkastet). Men det var tatt inn igjen i det reviderte forslaget som ble debattert den 4. mai. Religionsparagrafen, som nå var plassert som paragraf 2, lød i forslaget som følger: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Alle Religions-Secter tilstædes fri Religions Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Her grep [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] inn på avgjørende vis for å innsnevre religionsfriheten til å gjelde utelukkende kristne trossamfunn, og også det med uttrykkelig unntak for jesuitter og munkeordener.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 180-181, bilag til hovedprotokollen nr. 20.</ref> Av hittil uforklarte grunner har imidlertid hans setning «Alle Christelige Religions-Secter tilstedes frie Religions Øvelse» falt ut i den endelige grunnlovsredigeringen, slik at formuleringen til slutt ble den som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen.


Historikeren A.O.Johnsen beskriver det som «pikant» at nettopp Christie ble den som mest virksomt fikk innskrenket religionsfriheten, sett i lys av at en av de tydeligste motstanderne i dette spørsmålet, [[John Moses d.y.|John Moses]], tilhørte den samme krets av borgerlig elite i Kristiansund som Christie også kom fra.<ref>Johnsen, A.O. 1958:746</ref> Moses var antatt selv å ha jødiske aner.
Historikeren A.O. Johnsen beskriver det som «pikant» at nettopp Christie ble den som mest virksomt fikk innskrenket religionsfriheten, sett i lys av at en av de tydeligste motstanderne i dette spørsmålet, [[John Moses d.y.|John Moses]], tilhørte den samme krets av borgerlig elite i Kristiansund som Christie også kom fra.<ref>Johnsen, A.O. 1958:746</ref> Moses var antatt selv å ha jødiske aner.


== Argumentasjonen ==
== Argumentasjonen ==
Linje 60: Linje 60:
{{thumb høyre|Anti-semittisk graffiti Oslo 1941.jpg|Antismemittisk hets ble stadig med vanlig etter den tyske invasjonen, her i [[Oslo]] i [[1941]]. {{byline|Anders Beer Wilse}}}}
{{thumb høyre|Anti-semittisk graffiti Oslo 1941.jpg|Antismemittisk hets ble stadig med vanlig etter den tyske invasjonen, her i [[Oslo]] i [[1941]]. {{byline|Anders Beer Wilse}}}}
Under [[andre verdenskrig]] ble jødeparagrafen gjeninnført av [[Nasjonal Samling]], den [[13. mars]] [[1942]]. Den ble stående til frigjøringen i mai [[1945]]. Et av punktene [[Vidkun Quisling]] ble dømt for etter krigen var ulovlig endring av Grunnloven i denne forbindelse.
Under [[andre verdenskrig]] ble jødeparagrafen gjeninnført av [[Nasjonal Samling]], den [[13. mars]] [[1942]]. Den ble stående til frigjøringen i mai [[1945]]. Et av punktene [[Vidkun Quisling]] ble dømt for etter krigen var ulovlig endring av Grunnloven i denne forbindelse.
Den 17. november 1942, etter arrestasjonene av jødiske menn i oktober og november, kom også [[lov om meldeplikt for jøder]].


==Andre endringer==
==Andre endringer==
{{Utdypende artikkel|Jesuittparagrafen}}
{{Utdypende artikkel|Jesuittparagrafen}}
Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot endring.
Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot å fjerne bestemmelsen, blant andre [[Carl Joachim Hambro]].


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 83: Linje 85:
{{ikke koord}}
{{ikke koord}}
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
Skribenter
95 088

redigeringer

Navigasjonsmeny