Jørgen Julius Schydtz

Jørgen Julius Schydtz (født 1828, dødsår ukjent) var prest, og virket blant annet som sokneprest i Aurskog.

Jørgen Julius Schydtz, illustrasjon fra boka Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold (1931).

Liv og virke

Schydtz ble født i Christiania, og vokste opp hos onkelen stiftamtmann Schydtz i Bergen. Han ble cand. theol. i 1853, og var lærer ved Tanks skole i Bergen fram til 1863, da han begynte å ta prestekall.

Først var han sokneprest i Årdal, siden i LyJæren, og i 1878 ble han sokneprest i Aurskog. Dette kallet beholdt han fram til 1906, da han søkte avskjed.

Schydtz skal ha vært svært musikalsk og messet vakkert i Aurskog, og dessuten var han svært glad i trær, det het at «Ingen måtte i Prestegardens omgivelser hugge en gren av et tre i de dager».[1] I 1898 var det mange som var bekymret for åtte popler på Blaker kirkegård. De var blitt plantet av rittmester Kreutz, som hadde vært inspeksjonsoffiser på Blaker skanse i 1841-1848, og drøyt femti år senere var de blitt så store at mange fryktet de «skulle gå over ende og anrette ulykke».[2] Sokneprest Schydtz motsatte seg dette, og han fikk vilja si fram til 1905, da ingen lenger torde å la poplene stå.

Familie

Schydtz ble gift med Jacoba Johanna, født Kooter i Bergen i 1843. De fikk iallfall fire barn:

  1. Marie Fredrikke Schydtz, født 1864 i Årdal. Hun ble gift med juristen og friluftsmannen Sophus Aars.
  2. Margit Fredrikke Schydtz, født 1866 i Årdal.
  3. Johan Kristian Schydtz, født 1870 i Årdal.
  4. Aagot Schydtz, født 1873 i Årdal.

Eksterne lenker

Fotnoter

  1. Sitert i Lillevold 1968, side 413.
  2. Lillevold 1968, side 414.

Litteratur


Forgjenger:
 Lorentz Wittrup Schønheyder 
Sokneprest i Aurskog
Etterfølger:
 Karinus Theodor Holm