Jøssingveien (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Jøssingveien Bærum 2014.jpg|Motiv fra Jøssingveien i Bærum kommune. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|Bærum, Jøssingveien-1.jpg|Jøssingveien med Grinimuseet til høyre.|Roy Olsen|2024}}
'''[[Jøssingveien (Bærum)|Jøssingveien]]''' i [[Bærum kommune]] er en blindvei fra [[Østernvannveien (Bærum)|Østernvannveien]] vestover til [[Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]]. Herfra går veien sørover i boligfeltet for ansatte ved fengselet. Fengselet var under den annen verdenskrig [[Grini fangeleir]].
{{Thumb| Jøssingveien Bærum 2014.jpg|Motiv fra Jøssingveien i Bærum kommune. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}


Veinavnet har opphav i [[Jøssingfjorden]] mellom Flekkefjord og Egersund, der det tyske hjelpefartøyet «Altmark» ble bordet av britiske marienejegere 16. februar 1940 ([[Altmarksaken]]). Nazistene forsøkte våren 1940 å bruke ordet jøssing som skjellsord på norske motstandsmenn og -kvinner, men det ble snart brukt av motstandsbevegelsen som en positiv betegnelse.  
'''[[Jøssingveien (Bærum)|Jøssingveien]]''' i [[Bærum kommune]] er en blindvei som går vestover fra [[Østernvannveien (Bærum)|Østernvannveien]] til [[Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Ila fengsel]] og videre sørover i boligfeltet for ansatte ved fengselet. Fengselsområdet var under den annen verdenskrig [[Grini fangeleir]].  


Veien fikk i 1955 navnet ''Nordbyhagen'' (etter Nordby gård), men det ble endret til Jøssingveien i 1969.
Veien fikk sitt nåværende navn i 1969 som en hyllest til nordmenn som kjempet mot tyskerne under krigen, ikke minst alle de som ble internert på Grini. Etter at det tyske hjelpefartøyet «Altmark» ble bordet i [[Jøssingfjorden]] i [[Rogaland]] av britiske marinejegere 16. februar 1940 ([[Altmarksaken]]), forsøkte nazistene å bruke ordet jøssing som skjellsord på norske motstandsmenn og -kvinner. Det tok imidlertid ikke lang tid før dette ble brukt som en hedersbetegnelse av motstandsbevegelsen.  


Fra 1955 til 1969 het veien ''Nordbyhagen'' etter [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]].
==Kilder==
*Dalane Tidende, 20. januar 1969: [https://www.nb.no/items/b0dd9d51d417bfdd21665f7bfa4a812e?page=0 Notis om navnsettingen av Jøssingveien]
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.9537788|N|10.5847914|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9537788|N|10.5847914|Ø}}


Linje 12: Linje 17:
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fossum–Ila]]
[[Kategori:Fossum–Ila]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 10. mai 2024 kl. 08:24

Jøssingveien i Bærum kommune er en blindvei som går vestover fra Østernvannveien til Ila fengsel og videre sørover i boligfeltet for ansatte ved fengselet. Fengselsområdet var under den annen verdenskrig Grini fangeleir.

Jøssingveien med Grinimuseet til høyre.
Foto: Roy Olsen (2024).
Motiv fra Jøssingveien i Bærum kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Veien fikk sitt nåværende navn i 1969 som en hyllest til nordmenn som kjempet mot tyskerne under krigen, ikke minst alle de som ble internert på Grini. Etter at det tyske hjelpefartøyet «Altmark» ble bordet i Jøssingfjorden i Rogaland av britiske marinejegere 16. februar 1940 (Altmarksaken), forsøkte nazistene å bruke ordet jøssing som skjellsord på norske motstandsmenn og -kvinner. Det tok imidlertid ikke lang tid før dette ble brukt som en hedersbetegnelse av motstandsbevegelsen.

Fra 1955 til 1969 het veien Nordbyhagen etter Nordby gård.

Kilder


  Jøssingveien (Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.9537788° N 10.5847914° Ø