Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
fiksa litt
(korr) |
(fiksa litt) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[J-stempling]]''' henviser til stemplingen av «legitimasjonskort, passersedler og tjenstebevis» | <onlyinclude>{{thumb|Stempla grenseboerbevis.jpg|J-stempla [[grenseboerbevis]]|Foto: Justismuseet}}''' [[J-stempling]]''' henviser til stemplingen av «legitimasjonskort, passersedler og tjenstebevis» tilhørende norske jøder under [[andre verdenskrig]]. Etter at J-stemplinga var innført i 1942, var stempling et krav for at papirene skulle være gyldige. Samtidig ble også arkivkortene hos politiet stemplet. Dette var et sentrakt kartlegging og registeringsverktøy som sammen med det påfølgende ''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]'' gjorde det mulig å [[Deportasjonen av jødene|arrere og deportere av de norske jødene]] under [[holocaust]]. Stemplingen var arrestasjonskriteriet, mens spørreskjemaene var verktøyet for å oppsøke den enkelte.</onlyinclude> | ||
I oktober [[1941]] tok sjefen for [[Sipo|det tyske sikkerhetspoliti]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]] initiativ til stempling av legitimasjonspapirene til de norske jødene med en to cm høy rød «'''J'''». Dette var et tiltak som Tyskland hadde gjennomført for | ==Bakgrunn== | ||
I oktober [[1941]] tok sjefen for [[Sipo|det tyske sikkerhetspoliti]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]] initiativ til stempling av legitimasjonspapirene til de norske jødene med en to cm høy rød «'''J'''». Dette var et tiltak som Tyskland hadde gjennomført for sine egne borgere allerede i 1938. Også tyske immigranter som oppholdt seg i Norge før krigen måtte på [[den tyske legasjon]]en i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 74 for å få et slikt stempel. De norske NS-myndighetene fant det derfor naturlig at det samme ble gjort gjeldende i det okkuperte Norge, og utad framsto at dette som et norsk tiltak. | |||
Det hersket imidllertid en viss uenighet om hvor omfattende stemplingen skulle være, de norske myndighetene ville begrense denne til medlemmene av [[Det mosaiske trossamfunn]] og ville da gjennom et samarbeid med dette slippe å måtte avertere i avisene. Men Fehlis ønsket en mer omfattende registering, basert på etnisk tilknytning, utover tilhørigheten til trossamfunnet. Og slik ble det. | Det hersket imidllertid en viss uenighet om hvor omfattende stemplingen skulle være, de norske myndighetene ville begrense denne til medlemmene av [[Det mosaiske trossamfunn]] og ville da gjennom et samarbeid med dette slippe å måtte avertere i avisene. Men Fehlis ønsket en mer omfattende registering, basert på etnisk tilknytning, utover tilhørigheten til trossamfunnet. Og slik ble det. | ||
[[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]] bestilte 20. desember 1941 700 stempler med en to cm høy '''J''' av Johs. Krogstie A/S, Stempelfabrik & Gravøranstalt i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 9, og disse ble levert allerede 5. januar 1942 til Politidepartementet til en kostnad på kr 469,- (2018: rundt kr {{formatnum:11200}}). | ==Gjennomføring== | ||
[[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]] bestilte 20. desember 1941 700 stempler med en to cm høy '''J''' av [[Johs. Krogstie A/S, Stempelfabrik & Gravøranstalt]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 9, og disse ble levert allerede 5. januar 1942 til Politidepartementet til en kostnad på kr 469,- (2018: rundt kr {{formatnum:11200}}). | |||
Saken ble omtalt i [[NRK]]s sendinger og 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser et slikt pålegg fra Politidepartementet gjennom ''Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder'' og at dette skulle være gjennomført innen 1. mars samme år. De som ikke holdt fristen kunne bli straffet med bøter og fengsel i inntil tre måneder. Stemplingen ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom. | Saken ble omtalt i [[NRK]]s sendinger og 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser et slikt pålegg fra Politidepartementet gjennom ''Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder'' og at dette skulle være gjennomført innen 1. mars samme år. De som ikke holdt fristen kunne bli straffet med bøter og fengsel i inntil tre måneder. Stemplingen ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom. | ||