Jacob Aall Bonnevie Bjerknes: Forskjell mellom sideversjoner

==Liv og virke==

Jacob Bjerknes ble oppkalt etter sin morfar, statsråd [[Jacob Aall Bonnevie (1838–1904)|Jacob Aall Bonnevie]] (1838–1904). Han vokste opp i [[Oslo|Kristiania]] og tok [[examen artium]] der i 1914. I [[folketellinga 1910]] finner vi familien bosatt i [[Neuberggata]] 14.<ref>{{folketelling|pf01036392068982|Jakob Aall Bonnevie Bjerknes|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Han begynte å studere ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universtitet]] i Krisitiania, men i 1916 reiste han sammen med [[Halvor Solberg]] til Leipzig for å jobbe som assistent for faren. Vilhelm Bjerknes hadde siden 1913 leda det nyetablerte geofysiske instituttet ved universitetet der. Hans assisten H. Petzold falt under [[første verdenskrig]], og Jacob Bjerknes tok analysene av vindobservasjoner etter ham. Under dette arbeidet påviste han sammenhengen mellom konvergenslinjer i vindfeltene og ekstratropiske sykloner, og allerede i 1917 kunne han publisere sin første vitenskapelige artikkel – han hadde da ikke fylt tjue år, og hadde ikke fullført noen formell utdanning i faget.

I 1957 tok Bjerknes for seg et annet felt, nemlig utvekslinga mellom hav og atmosfære. Det var kjent at havstrømmene påvirkes av vind og at atmosfæren mottar varme og fuktighet fra havet. Dette er gjensidig avhengige effekter, ettersom de vinddrevne strømmene påvirker havtemperaturen. Gjennom analyser av data viste han at oppvarminga i Nord-Atlanteren i første del av 1900-tallet var knytta til en forsterka, vinddrevet Golfstrøm. Senere tok han også for seg temperaturfenomener i det østlige, ekvatoriale Stillehavet og fjerntvirkende effekter av disse. Han knytta El Niño, et værfenomen som hadde vært kjent siden 1892, til den sørlige oscillasjon – et viktig bidrag til forståelse av ekstremvær.  

==Referanser==