Jacob Aalls gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
*Nr. 2 og 6: Trevillaer oppført 1895, arkitekt [[Olaf Boye]]. | *Nr. 2 og 6: Trevillaer oppført 1895, arkitekt [[Olaf Boye]]. | ||
*[[Jacob Aalls gate 13|Nr. 13]]: Oppført i 1927. [[Bodil Stenseth]] har skrevet boka ''Nr. 13 - en vestkantfortelling'' om gården. | *[[Jacob Aalls gate 13|Nr. 13]]: Oppført i 1927. [[Bodil Stenseth]] har skrevet boka ''Nr. 13 - en vestkantfortelling'' om gården. | ||
*Nr. 14: Leiegård, hjørnegård i tre fulle etasjer mot [[Maries gate (Oslo)|Maries gate]] fra 1896, ark. [[Marius Finstad Leyell]]. Ved [[folketellingen 1900]] hadde gården 49 beboere fordelt på åtte leiligheter, bant disse maler og billedhugger [[Axel Ender]]. | |||
*Nr. 19: Leiegård i nybarokk fra 1898, arkitekt [[Ludwig Zapffe]]. Stor hjørnegård mot [[Ole Vigs gate (Oslo)|Ole Vigs gate]] i fire etasjer, loftetasje er senere blitt utbygget. | *Nr. 19: Leiegård i nybarokk fra 1898, arkitekt [[Ludwig Zapffe]]. Stor hjørnegård mot [[Ole Vigs gate (Oslo)|Ole Vigs gate]] i fire etasjer, loftetasje er senere blitt utbygget. | ||
*Nr. 40: Hjørnegård til [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] i pusset tegl i fire etasjer og brukket hjørne. Byggemeldt i 1910 for firmaet A/S Onstad & Co, ved arkitekt [[Carl Aaman]]. | *Nr. 40: Hjørnegård til [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] i pusset tegl i fire etasjer og brukket hjørne. Byggemeldt i 1910 for firmaet A/S Onstad & Co, ved arkitekt [[Carl Aaman]]. | ||
Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 13:20
Motiv fra Jacob Aalls gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Jacob Aalls gate i Bydel Frogner og Bydel St. Hanshaugen i Oslo er en lengre gate som går fra Professor Dahls gate nordøstover til krysset Fagerborggata/Gørbitz' gate.
Sørfra er den tilstøtende til Elsters gate, krysser Middelthuns gate, Maries gate, Majorstuveien, Bogstadveien, Valkyriegata, Ole Vigs gate, Trudvangveien, Hammerstads gate, Schønings gate, Åsaveien, Suhms gate, og er tilstøtende til Schwachs gate, Hertzbergs gate og Jonas Reins gate.
Veien fikk navn i 1879 etter jernverkseier og eidsvollsmann Jacob Aall (1773-1844). Før byutvidelen i 1878 lå gata i Aker herred og het Max’ gate. Bebyggelsen preges av leiegårder fra 1890-årene og (på høyre side nedenfor Bogstadveien) av leiegårder fra perioden 1927-1943.
- Nr. 2 og 6: Trevillaer oppført 1895, arkitekt Olaf Boye.
- Nr. 13: Oppført i 1927. Bodil Stenseth har skrevet boka Nr. 13 - en vestkantfortelling om gården.
- Nr. 14: Leiegård, hjørnegård i tre fulle etasjer mot Maries gate fra 1896, ark. Marius Finstad Leyell. Ved folketellingen 1900 hadde gården 49 beboere fordelt på åtte leiligheter, bant disse maler og billedhugger Axel Ender.
- Nr. 19: Leiegård i nybarokk fra 1898, arkitekt Ludwig Zapffe. Stor hjørnegård mot Ole Vigs gate i fire etasjer, loftetasje er senere blitt utbygget.
- Nr. 40: Hjørnegård til Hammerstads gate i pusset tegl i fire etasjer og brukket hjørne. Byggemeldt i 1910 for firmaet A/S Onstad & Co, ved arkitekt Carl Aaman.
- Nr 44–46: Del av Waglekomplekset, ark. Morten Wagle, oppført 1901-1904.
- Nr. 48-64 og 53-59: Del av Jessenløkken.
Galleri
Jacob Aalls gate 1, leiegård fra 1939.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.