55 218
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Han var sønn av sorenskriver for [[Jæren og Dalane sorenskriverembete| | Han var sønn av [[sorenskriver]] for [[Jæren og Dalane sorenskriverembete|Jæren og Dalane]], [[Michel Gundersen (sorenskriver)|Michel Gundersen]] (1630–1706/07) og [[Sophie Jacobsdatter Rasch|Sophie Jacobsdatter]] (1647–1728) | ||
Han tok | Han hadde opprinnelig [[patronym]]et Michelsen, men tok familienavn etter sin morfar, [[lagmann]] i [[Stavanger]] [[Jacob Lauritsen Rasch]]. | ||
Han ble første gang gift i [[Gjerpen]] i 1712 med [[Anna Dorothea Weyer]] (1673–1717), datter av borgermester i Skien [[Hercules Weyer]] og [[Annichen Clausdatter]] som var datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)|Claus Andersen]] i [[Skien]]. | Han ble første gang gift i [[Gjerpen]] i 1712 med [[Anna Dorothea Weyer]] (1673–1717), datter av [[borgermester]] i [[Skien]] [[Hercules Weyer]] og [[Annichen Clausdatter]] som var datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)|Claus Andersen]] i [[Skien]]. | ||
Han ble gift for andre gang i Christiania i 1719 med [[Anna Deichman (1700–1754)|Anna Deichman]] (1700–1754), datter av [[Oslo bispedømme|superintendent i Christiania]] [[Bartholomæus Deichman]] (1671–1731) og Else Rosenmeyer (ca. 1669–1745). | Han ble gift for andre gang i Christiania i 1719 med [[Anna Deichman (1700–1754)|Anna Deichman]] (1700–1754), datter av [[Oslo bispedømme|superintendent i Christiania]] [[Bartholomæus Deichman]] (1671–1731) og Else Rosenmeyer (ca. 1669–1745). | ||
De fikk døtrene Frederikke Sophie Rasch som i 1753 ble gift med trelasthandler og skogeier [[Niels Aall (1702–1784)|Niels Aall]] (1702–1784) i [[Porsgrunn]] og Edel Margrethe Rasch (1728-1795) som ble gift med kanselliråd [[Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–1788)|Bartholomæus Herman Løvenskiold]] (1729–1788) på [[Borgestad (Skien gnr. 74/1)|Borgestad]]. | |||
== Utdanning == | |||
Han gikk ut fra Stavanger lærde skole i 1688, og tok examen theologicum ved [[Københavns Universitet]] i 1692 og ble magister philosophiae i 1696. | |||
Han utviste i studiene en stor faglig bredde, studerte både medisin og flere levende og døde språk, bl.a. gresk, hebraisk, syrisk, kaldeisk og arabisk. Han produserte litterære arbeider i medisin, botanikk, matematikk, jus og filosofi. Hovedinteressen var imidlertid norsk historie og filologi, sannsynligvis vekket gjennom vennskap med historikeren [[Tormod Torfæus]] (1636–1719). | |||
== Virke == | == Virke == | ||
Rasch forelo innsamling og nedtegning av norske dialekter for å få større kunnskaper om det norske språk. Han laget en «ordsamling» fra Stavangerdialekten og oversatte første kapittel av Romerbrevet til stavangerdialekt, noe som er et tidlig eksempel på bruk av dialekt til annet enn leilighetsdikt. | |||
Han påbegynte arbeidet med en dansk gramatikk, det ikke fullførte manuset finnes i hans etterlatte papirer. I dette er det eksempler hentet fra norske dialekter. Rasch ønsket å reformere skriftspråket i retning av en mer ortofon (lydrett) rettskriving. Han var opptatt av dansk og norsk språk og foreslo å innføre morsmål som skolefag og opplæringsspråk, slik at «Ungdommen maatte lære at tale færdig Dansk». | |||
{{thumb|Generalitetsgården Dronningens gate 15 i Oslo - Norsk Folkemuseum 213.JPG|Rasch var rektor da skolen flyttet inn i Generalitetsgården, og den holdt her helt fram til 1823. Bygningen er gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum]].|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
Sine administrative evner og brede faglige orientering gjorde Rasch til en av de store rektorene ved norske [[latinskole]]r. Katedralskolen var nedkjørt, både økonomisk og bygningsmessig da han ble rektor der i 1706, og skolen renommé vaklet. | |||
Som rektor ved Christiania katedralskole 1706–1737 gjorde Jacob Rasch en stor innsats for å øke skolens prestisje. Rasch anses som en av de mer markante rektorene ved katedralskolen, han var språkkyndig, hadde mange interesser og var dyktig i arbeidet med skolens økonomi og administrasjon. | |||
Da skolen flyttet inn i nye lokaler i 1719 donerte Rasch en god del av hans boksamling til skolens bibliotek og i 1736 laget han en katalog over bibloiteket. Han sørget også for å få laget avskrifter av skolens mange dokumenter. | |||
Rasch ønsket åutvikle skolen fra å være en presteskole til en samfunnsbærende kulturinstitusjon på linje med kirken. Elevene skulle oppdras til å bli «dygtige og bequemme til at tiene Fædrelandet udi adskillige Stænder» og utdanningen kunne ha en allmennyttig og samfunnsutviklende funksjon. | |||
Han sørget for å heve undervisningens kvalitet og innhold og det ble en bedre rekruttering til skolen. Han sto for å utvikle latinskolen til å bli en bredere og mer nytteorientert utdanning. I hans tid ble det derfor undervist i fag som historie og geografi, og det ble tilbudt også undervisning i tysk og engelsk. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||