Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827): Forskjell mellom sideversjoner
(Informasjon om utbyggingen av Meldal prestegård under Parelius. Link til opplysningsvesenets fond.) |
|||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Parelius foreslo og la planene for etableringen av [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen i samme periode og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.<ref>Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.</ref> | Parelius foreslo og la planene for etableringen av [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen i samme periode og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.<ref>Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.</ref> | ||
Fra 1774 var han residerende kapellan til [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i Trondheim. I 1798 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, et kall han hadde i 20 år og som ga ham tilnavnet "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han også prost. | Fra 1774 var han residerende kapellan til [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i Trondheim. I 1798 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, et kall han hadde i 20 år og som ga ham tilnavnet "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han også prost. Parelius bygde ut prestegården i Meldalen til et storslagent anlegg med lysthus, barokkhage og allèer.<ref>[https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Nidaros-bispedoemme/Meldal-prestebolig]Nettsted for Opplysningsvesenets fond.</ref> | ||
Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/c269a58b6ae7e1c50b0dfead606c7511?lang=no#5]Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5</ref> [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)|Johan Ernst Gunnerus]], [[Gerhard Schøning]] og [[Peter Frederik Suhm]] var ifølge Wille de edle givere og fikk æren, mens Parelius selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.<ref>Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897</ref> | Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/c269a58b6ae7e1c50b0dfead606c7511?lang=no#5]Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5</ref> [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)|Johan Ernst Gunnerus]], [[Gerhard Schøning]] og [[Peter Frederik Suhm]] var ifølge Wille de edle givere og fikk æren, mens Parelius selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.<ref>Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897</ref> |
Sideversjonen fra 1. feb. 2021 kl. 09:30
Jacob von der Lippe Parelius (født 4. mai 1744 på Hopsø på Hitra, død 25. september 1827 i Meldal) var en naturvitenskaplig interessert teolog som i 1766 ble ansatt som amanuensis under biskop Johan Ernst Gunnerus. Samme år ble han innvalgt i Det Trondhiemske Selskab, som året etter skiftet navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Parelius ble engasjert som inspektør for naturaliesamlingen og tegner og var I sju år DKNVS`sekretær. Han har signert flere av de fine plansjene med detaljerte plantetegninger i Norges første flora, Flora Norwegica. Det første av to bind utgitt av Gunnerus i 1766 og det andre bindet utgitt 10 år etter, - tre år etter biskopens død. Den tegneferdige teologen skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.[1]
Parelius foreslo og la planene for etableringen av Trondhjems Borgerlige Realskole i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen i samme periode og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.[2]
Fra 1774 var han residerende kapellan til Vår Frue kirke i Trondheim. I 1798 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, et kall han hadde i 20 år og som ga ham tilnavnet "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han også prost. Parelius bygde ut prestegården i Meldalen til et storslagent anlegg med lysthus, barokkhage og allèer.[3]
Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"[4] Johan Ernst Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm var ifølge Wille de edle givere og fikk æren, mens Parelius selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.[5]
Jacob von der Lippe Parelius var sønn av "Hopsjøhøvdingen" Rasmus Rosing Parelius (1708-1780) og Dorothea von der Lippe (1714-1746)[6] Han giftet seg i 1774 i Tronheim med Margrethe Elisabeth Jensdatter Mørch (1753-1824). De hadde seks barn som vokste opp.
Litteratur og kilder
- Wille, Hanna: Af en prestefamiljes krønike, Aschehoug, Kristiania 1912
- Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897
- Geni: Profil på Jacob von der Lippe Parelius (1744-1827)
- Historisk befolkningsregister: Jacob von der Lippe Parelius /1744-1827)
Referanser
- ↑ Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.
- ↑ Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.
- ↑ [1]Nettsted for Opplysningsvesenets fond.
- ↑ [2]Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5
- ↑ Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897
- ↑ [3]Nettstedet Hitterslekt