Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til kilde vedre. Meldal prestegård.)
(rettelse to ortografiske feil.)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827)|Jacob von der Lippe Parelius]]''' (født 4. mai 1744 på Hopsø på [[Hitra]], død 25. september 1827 i [[Meldal]]) var en naturvitenskaplig interessert teolog som i 1766 ble ansatt som amanuensis under biskop [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)|Johan Ernst Gunnerus]]. Samme år ble han innvalgt i Det Trondhiemske Selskab, som året etter skiftet navn til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].  
'''[[Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827)|Jacob von der Lippe Parelius]]''' (født 4. mai 1744 på Hopsø på [[Hitra]], død 25. september 1827 i [[Meldal]]) var en naturvitenskaplig interessert teolog som i 1766 ble ansatt som amanuensis under biskop [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)|Johan Ernst Gunnerus]]. Samme år ble han innvalgt i Det Trondhiemske Selskab, som året etter skiftet navn til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].  


Parelius ble engasjert som inspektør for naturaliesamlingen og tegner og var I sju år DKNVS`sekretær. Han har signert flere av de fine plansjene med detaljerte plantetegninger i Norges første flora, [https://no.wikipedia.org/wiki/Flora_Norvegica Flora Norwegica]. Det første av to bind utgitt av Gunnerus i 1766 og det andre bindet utgitt 10 år etter, - tre år etter biskopens død. Den tegneferdige teologen skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.<ref>Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.</ref>
Parelius ble engasjert som inspektør for naturaliesamlingen og tegner og var I sju år DKNVS`sekretær. Han har signert flere av de fine plansjene med detaljerte plantetegninger i Norges første flora, [https://no.wikipedia.org/wiki/Flora_Norvegica Flora Norwegica]. Det første av to bind ble utgitt av Gunnerus i 1766 og det andre bindet utgitt 10 år etter, tre år etter biskopens død. Den tegneferdige teologen skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.<ref>Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.</ref>


Parelius foreslo og la planene for etableringen av [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen i samme periode og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.<ref>Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.</ref>   
Parelius foreslo og la planene for etableringen av [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen i samme periode og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.<ref>Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.</ref>   


Fra 1774 var han residerende kapellan til [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i Trondheim. I 1798 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, et kall han hadde i 20 år og som ga ham tilnavnet  "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han også prost. Parelius bygde ut prestegården i Meldalen til et storslagent anlegg med lysthus, barokkhage og allèer.<ref>[https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Nidaros-bispedoemme/Meldal-prestebolig]Nettsted for Opplysningsvesenets fond.</ref><ref>[https://www.meldal.no/home/meldal-prestegard/]Nettstedet Meldal.no med artikkel om prestegården og mye om Pareli.  Av Sogneprest Thor Aas.</ref>
Fra 1774 var han residerende kapellan til [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i Trondheim. I 1798 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, et kall han hadde i 20 år og som ga ham tilnavnet  "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han også prost. Parelius bygde ut prestegården i Meldalen til et storslagent anlegg med lysthus, barokkhage og allèer.<ref>[https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Nidaros-bispedoemme/Meldal-prestebolig]Nettsted for Opplysningsvesenets fond.</ref><ref>[https://www.meldal.no/home/meldal-prestegard/]Nettstedet Meldal.no med artikkel om prestegården og mye om Pareli.  Av Sogneprest Thor Aas.</ref>


Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/c269a58b6ae7e1c50b0dfead606c7511?lang=no#5]Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5</ref>.  [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)|Johan Ernst Gunnerus]], [[Gerhard Schøning]] og  [[Peter Frederik Suhm]] var ifølge Wille de edle givere og fikk æren, mens Parelius  selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.<ref>Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897</ref>
Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/c269a58b6ae7e1c50b0dfead606c7511?lang=no#5]Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5</ref>.  [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)|Johan Ernst Gunnerus]], [[Gerhard Schøning]] og  [[Peter Frederik Suhm]] var, ifølge Wille, de edle givere og fikk æren, mens Parelius  selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.<ref>Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897</ref>


Jacob von der Lippe Parelius var sønn av "Hopsjøhøvdingen" Rasmus Rosing Parelius  (1708-1780) og Dorothea von der Lippe (1714-1746)<ref>[http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I22240&tree=1]Nettstedet Hitterslekt</ref> Han giftet seg i 1774 i Tronheim med Margrethe Elisabeth Jensdatter Mørch (1753-1824). De hadde seks barn som vokste opp.
Jacob von der Lippe Parelius var sønn av "Hopsjøhøvdingen" Rasmus Rosing Parelius  (1708-1780) og Dorothea von der Lippe (1714-1746)<ref>[http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I22240&tree=1]Nettstedet Hitterslekt</ref> Han giftet seg i 1774 i Trondheim med Margrethe Elisabeth Jensdatter Mørch (1753-1824). De hadde seks barn som vokste opp.


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==

Sideversjonen fra 6. feb. 2021 kl. 08:16

Teolog, tegner, inspektør ved naturaliasamlingen og drivende kraft i de første årene av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Jacob von der Lippe Parelius. (Portrettmaleri NTNU)

Jacob von der Lippe Parelius (født 4. mai 1744 på Hopsø på Hitra, død 25. september 1827 i Meldal) var en naturvitenskaplig interessert teolog som i 1766 ble ansatt som amanuensis under biskop Johan Ernst Gunnerus. Samme år ble han innvalgt i Det Trondhiemske Selskab, som året etter skiftet navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Parelius ble engasjert som inspektør for naturaliesamlingen og tegner og var I sju år DKNVS`sekretær. Han har signert flere av de fine plansjene med detaljerte plantetegninger i Norges første flora, Flora Norwegica. Det første av to bind ble utgitt av Gunnerus i 1766 og det andre bindet utgitt 10 år etter, tre år etter biskopens død. Den tegneferdige teologen skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.[1]

Parelius foreslo og la planene for etableringen av Trondhjems Borgerlige Realskole i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen i samme periode og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.[2]

Fra 1774 var han residerende kapellan til Vår Frue kirke i Trondheim. I 1798 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, et kall han hadde i 20 år og som ga ham tilnavnet "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han også prost. Parelius bygde ut prestegården i Meldalen til et storslagent anlegg med lysthus, barokkhage og allèer.[3][4]

Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"[5]. Johan Ernst Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm var, ifølge Wille, de edle givere og fikk æren, mens Parelius selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.[6]

Jacob von der Lippe Parelius var sønn av "Hopsjøhøvdingen" Rasmus Rosing Parelius (1708-1780) og Dorothea von der Lippe (1714-1746)[7] Han giftet seg i 1774 i Trondheim med Margrethe Elisabeth Jensdatter Mørch (1753-1824). De hadde seks barn som vokste opp.

Litteratur og kilder

Referanser

  1. ↑ Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.
  2. ↑ Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.
  3. ↑ [1]Nettsted for Opplysningsvesenets fond.
  4. ↑ [2]Nettstedet Meldal.no med artikkel om prestegården og mye om Pareli. Av Sogneprest Thor Aas.
  5. ↑ [3]Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5
  6. ↑ Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897
  7. ↑ [4]Nettstedet Hitterslekt
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jacob_von_der_Lippe_Parelius_(1744–1827)&oldid=1597305»