Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827)
Jacob von der Lippe Parelius (født 4. mai 1744 på Hopsø på Hitra, død 25. september 1827 i Meldal) var en naturvitenskaplig interessert teolog som i 1766 ble ansatt som femulus, assistent til biskop Johan Ernst Gunnerus. Samme år ble han innvalgt i Det Trondhiemske Selskab, som året etter skiftet navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Som biskop Gunnerus assistent, var Parelius inspektør for naturaliesamlingen, tegner og I sju år DKNVS`sekretær. Han har signert to av de 12 plansjene med plantetegninger i Norges første flora, Flora Norwegica, og var Gunnerus` foretrukne tegner.[1] De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være tegnet av Parelius.
Det første av to bind av Flora Norvegica ble utgitt av Gunnerus i 1766 og det andre bindet utgitt 6 år etter i 1772[2], året før biskopens død. Den tegneferdige teologen Parelius skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.[3]
Parelius foreslo og la planene for etableringen av Trondhjems Borgerlige Realskole i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen i samme periode og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.[4]
Fra 1774 var han residerende kapellan til Vår Frue kirke i Trondheim. I 1798 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, et kall han hadde i 20 år og som ga ham tilnavnet "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han også prost. Parelius bygde ut prestegården i Meldalen til et storslagent anlegg med lysthus, barokkhage og allèer.[5][6]
Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"[7]. Johan Ernst Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm var, ifølge Wille, de edle givere og fikk æren, mens Parelius selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.[8]
Jacob von der Lippe Parelius var sønn av "Hopsjøhøvdingen" Rasmus Rosing Parelius (1708-1780) og Dorothea von der Lippe (1714-1746)[9] Han giftet seg i 1774 i Trondheim med Margrethe Elisabeth Jensdatter Mørch (1753-1824). De hadde seks barn som vokste opp.
Litteratur og kilder
- Wille, Hanna: Af en prestefamiljes krønike, Aschehoug, Kristiania 1912
- Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897
- Geni: Profil på Jacob von der Lippe Parelius (1744-1827)
- Historisk befolkningsregister: Jacob von der Lippe Parelius /1744-1827)
Referanser
- ↑ [1]Krovoll og Nettelbladt: Catalogue of the J.E.Gunnerius herbarium. DKNVS Museets tidsskrift Gunneria. Nummer 52, 1988. Side 12.
- ↑ [2]Bind II av Flora Norvegica utkom 1772 (MDCCLXXII) ifølge forsiden av verket. Se plansje 121.
- ↑ Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.
- ↑ Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.
- ↑ [3]Nettsted for Opplysningsvesenets fond.
- ↑ [4]Nettstedet Meldal.no med artikkel om prestegården og mye om Pareli. Av Sogneprest Thor Aas.
- ↑ [5]Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5
- ↑ Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897
- ↑ [6]Nettstedet Hitterslekt