Jarle Johansen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
(HBR-lenke etc.)
Linje 13: Linje 13:
== Kilder ==
== Kilder ==
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.
*Hildonen, Bjørn: «En bauta er borte». Minneord i bladet [[Finnmarken]] [[3. desember]] [[2010]].
*Hildonen, Bjørn: «En bauta er borte». Minneord i bladet ''Finnmarken'' [[3. desember]] [[2010]].
*{{hbr1-1|pc00000002695533|Jarle Johan Andreas Johansen}}


{{DEFAULTSORT:Johansen, Jarle}}
{{DEFAULTSORT:Johansen, Jarle}}

Sideversjonen fra 19. aug. 2021 kl. 08:20

Mal:Thumb høyre Jarle Johan Andreas Johansen (født 24. april 1922Stangnes i Harstad, død 28. november 2010 i Vadsø) var typograf og boktrykker. Han var mangeårig faktor (teknisk sjef) i dagbladet Finnmarken, Vadsø og den siste ordføreren i Vadsø bykommune før kommunesammenslåingen i 1964. Han var gift med Liv Mikalsen, Harstad (datter av Lorentz og Ida Mikalsen, som en tid bodde i Bethel-kjelleren. Ida Mikalsen var hele 102 år da hun døde i 2006).

I 1939 begynte 17-årige Jarle Johansen som lærling i Johannessens Akcidenstrykkeri i Harstad og var ansatt i bedriften til krigens slutt i 1945. Under okkupasjonen kom han inn i organisert motstandsarbeid, og gjorde såpass nytte for seg at han i ettertid ble overrakt kongens fortjenstmedalje. Sammen med en annen typograf, Gunleik Aas, var han svært aktiv i avholdsbevegelsen. Under hele okkupasjonstiden fikk de holde losjemøter i fred og ro uten at tyskerne og de norske nazistene forsto at de også drev med aktivt motstandsarbeid.

Etter krigen fikk Johansen tilbud om å kjøpe trykkeriet til Peder L. Hanssen i Bakkeligården i Harstad, men vegret seg mot det. I stedet dro han til Gardermoen på befalsskole, og vervet seg deretter et par år i Fremmedlegionen. Så ble det tjeneste på Setermoen, hvor han traff Gunnar Hagen, sønn av trykkerieier Toralf Hagen i Hammerfest. Han tilbydde jobb, og så bar det til Hammerfest for et par år. Her var alt trykkeriutstyr blitt ødelagt under okkupasjonstiden, så jobben besto i å etablere det på nytt. I 1949 fikk han et tilbud fra Johan Ona – mannen som hadde ansvaret for å bygge opp Arbeiderpressen i Norge etter krigen – om å være faktor (teknisk sjef) i en nystartet avis som skulle etableres et eller annet sted i Finnmark. Johansen foreslo at stedet burde være Vadsø og at avisnavnet burde være Finnmarken. Egentlig var planen at han skulle være i Vadsø et par år, men i stedet grodde han fast og kom til å bli en fremtredende skikkelse i byen. Han var aktiv politiker for Arbeiderpartiet, og i en periode på begynnelsen av 1960-tallet var han ordfører i Vadsø kommune.

I løpet av Johansens tid i Finnmarken opplevde bransjen en teknisk datarevolusjon, som stilte store krav til trykkerilederen. I perioden 1961-1963 var han også bedriftens disponent ved siden av faktorjobben. Samtidig påtok han seg en rekke politiske verv og opparbeidet seg et stort nettverk i alle lag av befolkningen. Foran kommunevalget i 1961 bla han partiets ordførerkandidat - og ble valgt. Han ble dermed den siste ordføreren i Vadsø kommune før sammenslåingen med nabokommunene Nord-Varanger.

Etter at han trappet ned politikken i 1964 hadde han sentrale verv i Arbeiderpressen. I tillegg stilte han seg i spissen for etablering av en Lions Club i Vadsø samtidig som han var medlem av Odd Fellow i Kirkenes, da denne organisasjonen ikke etablerte seg i Vadsø før i 1982.

Kilder