Jegersborg (Larvik): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Jegersborg ble bebygd litt etter 1750 og lå da helt i utkanten av Larvik. Dagens (2010) størrelse og empirestil er en følge av senere på- og ombygninger. Eiendommen hadde brennevinsbrenneri (nå Jegersborggata 9). Jegersborg var den første av de bynære løkkene som ble utparsellert og bebygd. | Jegersborg ble bebygd litt etter 1750 og lå da helt i utkanten av Larvik. Dagens (2010) størrelse og empirestil er en følge av senere på- og ombygninger. Eiendommen hadde brennevinsbrenneri (nå Jegersborggata 9). Jegersborg var den første av de bynære løkkene som ble utparsellert og bebygd med bolighus. | ||
Den svenske eventyreren [[Carl Ingemann]] eide gården fra 1783. På Ingmans tid kan bygningen ha båret navnet ''Carlsroe'', fordi området kaltes ''Carlsroerødningen'' på 1800-tallet, senere forenklet til ''Karlsrorønningen'' og ''Rønningen''. [[Karlsrogata]] og [[Karlsrostredet]] er oppkalt etter Karlsro/Karlsrønningen. | Den svenske eventyreren [[Carl Ingemann]] eide gården fra 1783. På Ingmans tid kan bygningen ha båret navnet ''Carlsroe'', fordi området kaltes ''Carlsroerødningen'' på 1800-tallet, senere forenklet til ''Karlsrorønningen'' og ''Rønningen''. [[Karlsrogata]] og [[Karlsrostredet]] er oppkalt etter Karlsro/Karlsrønningen. | ||
Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 23:54
Jegersborg er en tidligere løkkeeiendom i Larvik kommune i området Rønningen.
Historie
Jegersborg ble bebygd litt etter 1750 og lå da helt i utkanten av Larvik. Dagens (2010) størrelse og empirestil er en følge av senere på- og ombygninger. Eiendommen hadde brennevinsbrenneri (nå Jegersborggata 9). Jegersborg var den første av de bynære løkkene som ble utparsellert og bebygd med bolighus.
Den svenske eventyreren Carl Ingemann eide gården fra 1783. På Ingmans tid kan bygningen ha båret navnet Carlsroe, fordi området kaltes Carlsroerødningen på 1800-tallet, senere forenklet til Karlsrorønningen og Rønningen. Karlsrogata og Karlsrostredet er oppkalt etter Karlsro/Karlsrønningen.
Eiendommen tilhørte så kanselliråd Schwingel og deretter doktor Heiberg. I 1815 kjøpte løytnant Hans Holmboe Fleischer den for 6 240 rbd. N.V. Alt i 1820 ble gården solgt til løytnant Svennik Anthon Høyer. Ivar Lerche Iversen kjøpte Jegersborg med tilliggende løkke fra Peter O. Iversens (hans far) konkursbo 18. januar 1889 for 21 500 kr. I 1938 ervervet Frimurerlogen den. Under den andre verdenskrig var Jegersborg i Nasjonal Samlings besittelse under navnet «NS-huset» eller «Hirdheimen». Innvielsen fant sted 14. desember 1940, og den rommet også kontorene til Larvik kretsorganisasjon av Nasjonal Samling.
Kilder
- Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind: Byen, gården og menneskene omkring 1820, Larvik 1953
- Nyhus, Per: Larvik A-Å, Larvik 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 274-275
- Notiser og annonser i lokalavisene Jarlsberg og Larviks Amtstidende, Laurvigs Blad og Østlands-Posten