Bruker:Mbakkel2

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Morten Bakkeli»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hei, mitt navn er Morten Bakkeli. Jeg har vært aktiv på Lokalhistoriewiki siden 2010. Undertegnede er født på Larvik sykehus 4. februar 1962 og oppvokst på Reipbaneløkka, Torstrand. Jeg har niårig grunnskole (1969-78), treårig videregående skole (1978-81) og ett år som deltidsstudent i historie grunnfag (1996-97). Interessene er allsidige: historie (særlig lokalhistorie samt østeuropeisk og sovjetisk), statsvitenskap, parlamentsledere, radio-, fjernsyn- og filmhistorie samt musikk. I 1992 utgav jeg på eget forlag diskografien Fra Carl Hagman til Pico Pico, en oversikt over plateutgivelser med artister fra Larvik 1905-89. I 1994 skrev jeg diskografien som fulgte med Jahn Teigens boks på fem CD-plater for EMI.

Siden romjulen 2020 har jeg på nettstedet Bøkebloggen – opprinnelig i forbindelse med Larvik bys 350 års jubileum – skrevet ukentlige artikler om lokale profiler. Disse artiklene er også postet på Lokalhistoriewiki.no.

Noen profiler: Thorbjørn Nilsen Harald Tvetene Marie Sachnowitz Johnny Hansen Arnt Leonard Thesen Sandor Jakucs Annar Tinnseth Thorbjørn Lindhjem Helge Skaara Ragnar Pedersen Maja Bjørneboe Martin Johansen Eilert Rustad Alfred Grønneberg Thor Meier Ellefsen Johannes Thaulow Åge Ramberg Ole Martin Henriksen Reinholdt Boll Anne Lise Olaussen Johan Filip Løvgren Margit Bredvei Hans Geelmuyden (1844–1920) The Hotspurs Helge Eftedal Trond Gundersen Tor Gundersen Sissel Lind Øyen Lars Kristian Abrahamsen Hans Gjertsen Bjørn Heimar Bjarne Gulbrandsen Fritz Semb Thorstvedt Aagot Holst Conrad Carlsrud Ole Jacob Pedersen Alfhild Michaelsen Johan Lauritz Sundt Anton Schjøth Knut Mølbach Odd Ekanger Olav Hole Thorstein Andreas Abrahamsen Abraham Holhjem Alf C. Holst Christian Schrøder Jensen Arnold Jacoby Martin Normandbo Frode Bjerkholdt Harda Horntvedt Aage Eide Mari Bjørgan Thyra Fjellanger Dorothea Bache Johan Hallberg Inger Sannes Thorleif Büch-Holm Arne Hjortland Hans Petter Kristensen Haakon Haakonsen Axel Mørch Rolf Hansen (1901–1986) Kirsten Schøyen Helge Andrew Nilsen Kjell Jostein Pihl Jan Ole Flæten Richard Tvedten Ivar Martin Lie Martin Sachnowitz Gudrun Korstvedt Olsen Mabel Gabrielsen Rudolf Hansen Sigurd Normann Arnold Hansen John Eliassen Anders Mikal Smedsrud Olaf Stangeland Ida Cathrine Fjellvik Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig Alexander Archer Willa Schou Ragnar Baartvedt Oskar Alexander Kowalczyk Eline Skalleberg Abraham Johan Christensen Arne Edvardsen Sølvi Haraldseth Lysnes Gisle A. Gjevestad Agledahl Bjørn Gavelstad Ernst Anton Henrik Sinding Finn Walther Smith Kjell Ronald Hansen Line Elvsåshagen Johan G. Austeen Steffen Johanssen Sverrer Knudsen Erik Johanssen Amund Sigurdssønn Karlsen Bjørn Høvik Christian Larsen (1888–1972) Thorbjørn Odberg Claudius William Samuel Oliver Harald Lie Brynildsen Per Berge Johannessen Larvik Trommekorps Thor Arve Eftedal Lars Hanseid Jørgen Andvik Krigsgravene på Stavern kirkegård Sigurd Gundersen George Johnson Waldemar Sommerfelt Thorvald Tveten

Tittel: «George Johnson – Den fargede jazzmusikeren som fikk mange venner i Larvik»

Vi kunne for noen dager siden lese at FN var dypt bekymret for rasisme mot mennesker av afrikansk opphav i Norge.

Hvem som var den første afrikaneren som besøkte Larvik, er det vel ingen som vet i dag. Grev Ulrik Frederik Gyldenløve hadde den fargede gutten Christian Hansen Ernst som pasje. Larvik er jo en havneby, og det var sikkert mange fargede sjøfolk som kom med båter fra USA eller noen av de europeiske koloniene i Afrika. I Larvik Sjøfartsmuseum befinner det seg et eldre bilde av det som trolig er mannskapet på en lokal båt. Ett av mannskapet var afrikansk.

Den fargede mannen, som fikk flest venner i «Bakkebyen», var den amerikanske jazzmusikeren George Johnson. Min mor mintes at da han sommeren 1953 badet på én av strendene i Brunlanes, muligens Kjærstranda, var det mange som glodde på ham. Det var nok mange som ikke hadde sett en farget mann før.

George Henry Johnson (født 25. april 1913 i Grand Rapids, Michigan, død 26. juni 1987) var en afrikansk-amerikansk altsaksofonist og klarinettist.

Han spilte i USA sammen med Benny Carter og Zack Whyte. Johnson turnerte deretter i Europa som medlem av Freddy Taylors band i 1935. Johnson bodde i Paris i noen år, der han blant annet ledet sitt eget band. I slutten av 1930-årene flyttet Johnson tilbake til USA og bodde der fram til omtrent slutten av den andre verdenskrig. I den perioden spilte han blant annet sammen med Frankie Newton, John Kirby og Raymond Scott. Johnson ledet vinteren 1946 sitt eget band i Spania.

Johnson gjestet første gang Farris Bad i Larvik under sommersesongen 1953. Avisa Østlands-Posten hadde et intervju med Johnson, som kom på trykk 16. juni 1953. Ifølge intervjuet begynte han å spille saksofon åtte år gammel. I slutten ytret Johnson et ønske om jazzmusikere i larviksdistriktet kunne slå seg sammen med hans band for å lage en konsert i Bøkeskogen. Det framkom ikke i datidens aviser om en slik konsert virkelig ble holdt. George Johnsons band i Larvik bestod – foruten ham selv – av Bjarne Sæbø (trompet), Jan Grieg/Sigurd Jansen (piano), Emmanuel Jude (kontrabass) og Raoul Ambiehl (trommer).

George Johnsons kvartett spilte på Grand Café i Oslo 18.–19. juli 1953.

Johnson kom på ny gjestevisitt til Farris Bad i slutten av april 1959, da han spilte med Per Museths orkester. Østlands-Postens skribent skrev i utgaven av 17. april 1959 at mange ennå husket den festlige, liketille og meget musikalske negeren, som fant seg mange venner og beundrere i Larvik. I NRK radios programpost Dans ved fjorden, som ble sendt tirsdag 4. august 1959, var det Per Museths orkester med solisten George Johnson som underholdt.

Han tok 30. april 1960 fatt på sin tredje sesong på Farris Bad og spilte også denne gang med Per Museths orkester. De spilte under festsupéen på Farris Bad 17. mai 1960.

Johnson deltok på jamsessions i Sandefjord Jazzklubb og spilte sammen med The Big Chief Jazzband på Metropol i Oslo 22.–23. august 1960.

I april 1961 ble Per Museths orkester nok engang engasjert – med Johnson på plass – til glede for hans mange venner, som det stod i Østlands-Postens utgave av 15. april 1961.

Signaturen E. Aa (Eva Aaserud) beskrev Johnson på denne måten i Østlands-Postens utgave av 12. mai 1961: «Han er en trollmann på sine instrumenter, og når han så ved siden av har nettopp dette lille, ja hva skal man nå si, løsslupne over seg når han opptrer, gjør det ham til én av dem vi gjerne ønsker velkommen tilbake til byen.»

Eieren av Farris Bad, Harry O. Helgevold, kom med en artig erindring om Johnson i Østlands-Postens utgave av 28. september 1991. Han forteller at Johnson hadde kommet 15. mai ett år. Dagen etter hadde han, Per Museth og Helgevold et møte om familielunsjen 17. mai, hvor man kun skulle spille norske folketoner og nasjonalsanger – og ikke jazz. Museth hadde med noter og spurte om Johnson ikke ville titte litt på dem. Da tok han fram munnstykket og sa: «Dette er jeg født med i munnen.» Dagen etter spilte han alle de tradisjonelle 17. mai-sangene – rett fra arket.

Johnson flyttet permanent til Nederland, hvor han levde fram til sin død. Johnson ble 74 år gammel.

Tittel: «Thorvald Tveten – Vikingen fra Larvik som sang for Erik Bye»

Thorvald Christian Tveten (født 22. mai 1885 i Lardal, død 20. november 1980 i Northwood, Grand Forks County, North Dakota, USA) var immigrant og gårdbruker. Foreldrene var gårdbruker Johannes Tormodsen [Tveten] (1855–1936) og Trine Bedrine Christiansdatter (1859–1916). Faren ble født i Gjerpen, og moren ble født i Lardal. Tormodsen var 1881–1891 eier og bruker av gården Øvre Tveiten (Opstua) i Lardal.

Thorvald var den fjerde i en søskenflokk på syv: Fem søstre og én bror.

Da Thorvald ble konfirmert i Larvik kirke 22. april 1900, var adressen Steingata 1. Ifølge folketellingen 1900 bodde familien i Løkkeveien 10A (nåværende Greveveien 10A). Farens yrke var oppgitt som glassverkarbeider og sønnens yrke var oppgitt som murerlærling.

Johannes Tormodsen Tveten dro ut fra Norge 24. august 1903 med USA som reisemål. Sønnen Thorvald reiste sammen med sin lillebror Torger ut fra Norge 5. april 1904 med USA som mål. Årsak for emigrasjonen til begge var «efter faderens ønske». Moren og Thorvalds søstre ble igjen i Norge.

Ifølge nettstedet Find a Grave arbeidet Thorvald som gårdsarbeider i Mayville-området i North Dakota fram til 1911, da han ble bureiser i Williston og var gårdbruker der i noen år. Thorvald giftet seg i 1921 med Beata Sondreaal (1886–1957). Sammen fikk de sønnen Thelmar Burton. Ektparet drev gårdsbruk i nærheten av Hatton og øst for Northwood innen de flyttet til Avon Township, hvor de drev gårdsbruk fra 1937. Beata døde 12. februar 1957. Thorvald pensjonerte seg som gårdbruker i 1973.

Thorvald ble intervjuet av Erik Bye i programmet Prærieportretter, som ble vist på NRK Fjernsynet 28. februar 1970.

I intervjuet uttalte Thorvald at han gjerne skulle ha besøkt Larvik, dersom han hadde anledning til det. Journalist Per Nyhus foreslo i Østlands-Postens utgave av 2. mars 1970 at de ansvarlige for byjubileet burde gi ham denne anledningen, invitere ham til evenementet neste sommer og la ham være én av hedersgjestene. Nyhus skrev videre at Thorvald kunne inngå i et lokalt underholdningsprogram ledet av Bye. Denne svarte følgende: «Det skal nok bli råd med det – bare si til jubileumsgutta nede i Larvik at de må spandere denne turen på Torvald [sic!].» En leser foreslo en innsamling av tikroner blant byens borgere for å finansiere reisen og oppholdet.

Om de ansvarlige for byjubileet ble kontaktet, hva de svarte, eller om Thorvald selv ble forespurt, vites ikke. Det ble i hvert fall ikke igangsatt en kronerulling.

Thorvald døde 20. november 1980, 95 år gammel.