Johan Hallberg
Johan Alfred Hallberg (født 18. oktober 1891 i Larvik, død 16. april 1967 i Tønsberg) var malermester, fotballspiller, fotballdommer, skihopper, hoppdommer, friidrettsutøver og lokalpolitiker (Venstre). Som idrettsmann representerte han Larvik Turn & Idrettsforening. Foreldrene var malermester Carl Oscar Hallberg (1863–1943) og Sofie Ulrikke Kjærmann (1868–1921). Begge var svensker. Faren var født i Göteborg, og moren var født i Brålanda.
Adresse ved fødselen var Nansetgata 12, som er revet. Ifølge folketellingen 1900 bodde Hallberg sammen med sin familie i Nedre Bøkeligate 5, som strøk med i bybrannen i 1902. Folketellingen 1910 oppgir at familien Hallberg bodde i Johan Sverdrups gate 12. Samme adresse ble anført i folketellingen 1920.
Johan Hallberg giftet seg 27. november 1915 med Marie Hansen (1891–1976). Hun ble født i Larvik.
Hallberg begynte tidlig i malerlære hos sin far.
Fotballspiller
Han spilte først på laget til gutteklubben Frøi, som sognet til Bøkelia. Guttene trente på ei slette i Bøkeskogen og fikk innimellom også benytte banen på Lovisenlund. Hallberg var også med i gutteklubben Viking, som holdt til på «Vikingsletta», der hvor Turns treningsbane og håndballbanene senere lå. Han begynte i fotballgruppa til Larvik Turn & Idrettsforening i 1907, året etter at den startet. Han gikk direkte inn på A-laget. Klubben hadde ikke juniorlag på den tiden, men den hadde et B- og C-lag. Den første A-kampen som Hallberg spilte var mot Odd i Skien. Turn tapte 5–1, men han scoret Turns eneste mål.
Hallberg spilte på landslaget – med syv Turn-spillere – som representerte Norge i kampen mot Russland på ZKS-stadion i Moskva 14. september 1913. Resultatet ble 1–1.
I 1912 meldte fem Turn-spillere, deriblant Hallberg, seg inn i fram. Erling Kjellsen fortalte om dette mange år senere og ble sitert i Per Nyhus’ bok FRAM og tilbake på Torstrand (1994): «Nå hadde Turn en del gode spillere, Fram likeså. Hadde de bare spilt på ett lag, ville det utgjort et meget sterkt lag istedetfor to middels gode lag. Vi snakket ofte med Framguttene om å få dem over i Turn. Men de ville at vi skulle gå over i Fram.»
Dette laget slo sensasjonelt Kristiania-laget Mercantile 2–1 i finalen i norgesmesterskapet på Frogner stadion 13. oktober 1912. Mercantile la inn en protest, fordi spilleren Otto Christiansen – som på denne tiden studerte i Trondheim – hadde spilt en kamp for en trondheimsklubb. Fram protesterte mot dette, ettersom både styret til Norges Fotballforbund og finalemotstanderen på forhånd hadde blitt forespurt om det var i orden. Forbundsstyret hadde ingenting imot Christiansens deltakelse på Fram-laget: Han var jo gammel «Fram-gutt» og var det fremdeles. Mercantile hadde heller ikke kommet med noen innsigelser. Det Kristiania-dominerte forbundsstyret ga Mercantile medhold. I omkampen på Frogner stadion 21. oktober 1912 tapte et reservespekket Fram-lag 6–0. Året etter vendte Turn-guttene tilbake til sin klubb igjen.
I 1914 vant Turn over det norske landslaget i fotball med 2–0. Hallberg scoret det første målet. Etter kampen skrev signaturen Veteran noen vers i klubbavisa Turngutten: «Så fikk Hallberg en ball fra midten og spurtet oppover Frognerskitten og satte ballen over hodet på keeper og i mål, og da skal jeg si det ble skrål! Var det noen som sa at landslaget vant? Å langt ifra, det er ikke sant, det er no' elendig tull.... for vi vant kampen to mot null.»
Hallberg var med på A-laget fram til 1916.
Fotball med kronprins Olav
I 1914 avtjente han verneplikten i Kongens garde. En dag ble to gardister, deriblant Hallberg, sendt til Bygdøy kongsgård som ordonanser. De utførte en del småarbeider på gården, men så kom én av tjenerne og spurte om noen av dem kunne sparke litt fotball med kronprinsen. Det måtte bli Hallberg, og i et intervju, som ble publisert i Østlands-Postens utgave av 9. oktober 1965, fortalte han at de to hadde det svært så moro med ballen på gressvollen bak kongsgården.
Skihopper
Hallberg ble nummer fire i tredje klasse (under 14 år) i premiehopprennet i Berningbakken ved Skreppestad 14. februar 1904. Han tok en tredjeplass i tredje klasse (under 16 år) i Larvik Turn & Idrettsforenings hopprenn 21. februar samme år.
Hallberg kom som nummer én i første klasse i hopprennet i Bisjordkollen 18. februar 1917 med to hopp på henholdsvis 27 og 28 meter. Det ble en femteplass på ham i samme klasse i hopprennet sammesteds 9. februar 1919. Premien for lengste stående hopp i første klasse tilfalt Hallberg med et hopp på 28.6 meter.
Friidrettsutøver
I et intervju med Østlands-Posten, som kom på trykk i utgaven av 13. oktober 1950, sa Hallberg følgende: «Men hvis jeg hadde kunnet gjøre alt om igjen ville jeg gått fullt og helt inn for fri-idretten. Det skulle vært morsomt og prøvet seg under forhold som man har å konkurrere under i dag.» Friidrett var noe klubbens utøvere drev med da fotballsesongen var over, og de trente i 14 dager før hvert stevne.
Hallberg fikk en delt tredjeplass både på 100 meter løp og 110 meter hekkeløp samt en førsteplass i lengde, høyde og tresteg under Frams årlige idrettsstevne 30. oktober 1910. Han ble stevnets beste mann med 323 poeng.
Under Frams årlige idrettsstevne 24. september året etter ble Hallberg nummer tre på 100 meter samt nummer én på 1000 meter og 400 meter.
Han var med på et stevne i 1912, der han vant alle åtte øvelsene som han deltok i: 100 meter, 400 meter, 1500 meter, høyde, stille høyde, lengde, stille lengde og tresteg. Kastøvelsene ble vunnet av Turns Olaf Ruud.
Politiker
Hallberg var medlem av bystyret i Larvik kommune 1938–1940.
Verv
Han var 1912–1914 medlem av Larvik Turn & Idrettsforenings styre som idrettssjef. Hallberg var formann 1918–1919. Han ble i 1913 valgt til fotballgruppas viseformann. Hallberg var formann 1916–1917. I 1923 ble han på ny valgt til viseformann.
Hallberg var formann for ordens- og kontrollkomitéen under det 21. vestfoldske turnstevne i Larvik 21. og 22. mai 1921.
Formannskapet i Larvik kommune valgte ham 21. april 1926 til medlem av 17. mai-komitéen.
Hallberg ble medlem av Larvik Avholdslag som ganske ung gutt. Han var formann 1934–1946 og kasserer 1950–1954. Hallberg trådte ut av styret på årsmøtet 15. januar 1954 etter å ha vært med i 25 år. Han var medlem av styret til A/S Heimen 1928–1957.
Hallberg var 1946–1954 medlem av styret til Larvik Håndverkerforening. Han var også varaformann og kasserer.
Hallberg var medlem av det midlertidig valgte styret til Larvik Huseierforening 2. februar 1947–20. februar 1947.
Utmerkelse
Hallberg ble 12. oktober 1935 tildelt Larvik Turn & Idrettsforenings hederstegn. Han ble senere også tildelt Larvik Håndverkerforenings fortjenstmedalje. På 70-årsfesten til Larvik Avholdslag 16. april 1955 ble Hallberg tildelt D.N.T.s hedersmerke i gull – etter minimum 40 års medlemskap.
Kilder
- Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904. Digitalarkivet.
- Person: Johan Alfred Hallberg. Døde 1951–2014. Digitalarkivet.
- Person: 004 Johan Alfred Hallberg. Folketelling 1900 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
- Person: 003 Johan Alfred Hallberg. Folketelling 1910 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
- „Den dag i dag ser jeg for mitt indre blikk steingjerdet bukte seg i rystelsene....”. Østlands-Posten (9. oktober 1965).
- Omkring Turns jubileum. Østlands-Posten (13. oktober 1950).
- Kjellsen, Erling (15. juni 1956). Fotball-minner. Østlands-Posten.
- Fra Tjølling. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (15. februar 1904).
- Larviks Turn og Idrætsforenings .... Jarlsberg og Larviks Amtstidende (22. februar 1904).
- Hoprendet i Bisjordbakken. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (19. februar 1917).
- Skirendet i Bisjordkollen. Jarlsberg og Larviks amtstidende (10. februar 1919).
- Idrætsforeningen „Fram”s .... Jarlsberg og Larviks Amtstidende (4. november 1910).
- „Fram”s Idrætsstevne. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (25. september 1911).
- Turn- og Idrætsforeningens Fotballklub. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (11. april 1913).
- Larvik Håndverkerforening hadde ca. 90 saker til behandling i fjor. Østlands-Posten (9. februar 1952).