Thor Haug (1911–1944)
Thor Haug (født 30. oktober 1911 i Larvik, død 8. september 1944) var forstkandidat, skogbrukslærer, disponent og motstandsmann.
Familie og bosteder
Foreldrene var forstmann Hans Daniel Haug (1878–1952) og hustru Andrea Christiane «Dea» f. Brøvig (1885–1967)[1] Faren ble født i Nord-Odal, og moren ble født i Kristiansand.[2]
Da Thor Haug ble født, var foreldrene bosatt i Nedre Fritzøegate 2 på Langestrand.[1]
Folketellingen 1920 angir at familien bodde i «Løkka» (Fredriksværnsgaten 19A, nåværende Elligers gate 24), som ble oppført for Hans Daniel Haug i 1919.
Thor Haug giftet seg aldri.
Utdannelse
Haug tok eksamen artium på reallinjen ved Farsund private gymnasium i 1931 og eksamen ved Norges Landbrukshøgskole (skogbruksavdelingen) i 1936. Haug fikk karakteren 2.09 (godt) i sistnevnte eksamen.[3] Han hadde flere utenlandsopphold i studieøyemed.[2]
Yrkeskarriere
Han var i skoleåret 1937/1938 ansatt som lærervikar i skogbruk ved Landbruksskulen i Bygland,[4] i 1938 som ekstrassistent ved Kongsberg skogskole[5] og i 1939 som midlertidig lærer ved Statens skogskole i Steinkjer.[6]
Haug ble blant 22 søkere tilsatt i nye stillingen som disponent for Agder Skogeigarkontor og tiltrådte 22. mai 1942. Haug ble også sekretær i arbeidsutvalget, som ble dannet 15. juni.[7]
Krigen og tortur
Haug var med i kampene i 1940 og startet med illegalt arbeid tidlig i krigen. Han ble Landbruksdepartementets tolk hos forstmester Stahlmann, som var sjef for Reichskommisariatets landbruksavdeling. Haug samlet under sine mange reiser opplysninger om tyskernes disposisjoner.[8] Han fotograferte også på reisene.[2]
Stahlmann næret mistanke til Haug og sørget for at han ble omplassert til Kristiansand. Haug fortsatte likevel med sin illegale virksomhet og ble til slutt grepet på fersk gjerning 15. november 1943, mens han distribuerte illegale aviser.[8]
Haug hadde medvirket i produksjonen og distribusjonen av den lokale utgaven av Fri Fagbevegelse, som ble trykt på Eidet Kafe i Justvik utenfor Kristiansand.[9] Haug hadde også utdelt illegale aviser på skogeierkontorets styremøter.[7]
Han satt først som fange på Aussendienststelle Kristiansand («Arkivet»), deretter i Kristiansand Kretsfengsel og fra 8. januar til 6. september 1944 på Grini.[10]
Etter arrestasjonen 15. november ble Haug ved 14-tiden innbrakt til «Arkivet», hvor han måtte gjennomgå skjerpet forhør. I virkeligheten innebar dette grov tortur og rå mishandling utført av tyskerne Rudolf Kerner og Franz Simon Grohmann. Da Haug nektet å innrømme noe som helst, ble statspolitibetjent Ole Wehus hentet inn. Kristen Taraldsen har i sin bok Arkivet – torturens høyborg (2003) skrevet følgende om den torturen Haug ble utsatt for: «Haug ble deretter systematisk behandlet i seks timer med forskjellige torturinstrumenter. Så ble han kommandert til å stå bøyd over en taburett eller et bord. Mens han stod slik, hoppet Wehus opp på nakken hans med hele sin tyngde. Utrolig klarte Haug å vippe statspolitibetjenten av seg. Det uventede utspillet av fangen førte til at Wehus fôr opp i sinne.»'[11]
Haug var så utkjørt etter en tid med ytterligere mishandling at han valgte å tilstå for å slippe enda flere pinsler. Hauge vedgikk da at styret til Agder Skogeigarkontor hadde drevet med illegalt arbeid.[11] Hele styret ble arrestert noen dager senere. «Me var klar over risikoen, så arrestasjonen kom ikkje uvventa,», fortalte styremedlem Andreas Høigilt til Agderskog i desember 1968. Haug hadde sittet i harde forhør og måtte gi opplysninger om noen for at andre, som satt vanskeligere i det, skulle gå fri. Styremedlemmene hadde jo ikke gjort noe annet enn å ta imot avisene. «Då me fikk vite sammenhengen, godtok me det,» sa Høigilt.[7]
Haug opplyste at han i de første 14 dagene hadde hatt så store smerter at han ikke kunne ligge.[11]
Styremedlemmene ble løslatt 21. desember 1943, men ikke disponent Haug. Da fylkesskogkontoret ba om at Haug måtte bli satt fri, fikk Sølve Mjaaland et kort svar fra den tykse forstmesteren Viereck like over nyttår 1944: Haug forblir i arresten og regn heller ikke med en snarlig løslatelse.[7]
Under en fangetransport med tog ble det planlagt en flukt, men han sa nei til dette, ettersom han visste at det ville bli skutt fanger for hver som rømte. Haugs medfanger fortalte om en mann som alltid prøvde å holde motet oppe hos andre.[8]
Han mistet livet da det tyske fangeskipet D/S «Westphalen» trolig gikk på en mine og forliste utenfor Marstrand ved Sveriges vestkyst.[2][12] Fetteren Gunnar Christian Brøvig omkom i samme forlis.[13]
Annet
Haug skrev avsnittet i Tømmerprisene gjennem 25 år i boka Det norske gjensidige skogbrandforsikringsselskap, som kom ut i 1937.[14]
Han skrev avsnittene om Centralkontoret for Skogbruk og Virkeshusholdning og om Norges Skogeierforbund i skriften Gårdsskogbruket, som ble utgitt av Det Norske Skogselskap i 1942.[15]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Larvik kirkebøker, AV/SAKO-A-352/F/Fb/L0005: Ministerialbok nr. II 5, 1903–1925 i Digitalarkivet
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Våre falne. Utg. Grøndahl. Oslo. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Østlands-Posten 1936.04.27. 19360427. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Agder Folkeblad (Arendal) 1938.06.16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kongsberg skogskole 75 år. Drammen. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Statens skogskole Steinkjer, 1880-1980. Utg. Skolen. Steinkjer. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 Vevstad, Andreas. Agderskog. Utg. Agder skogeigarlag. Kristiansand. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 8,0 8,1 8,2 Storaas, Dea Haug. Familien Storaas. Utg. Storaas gjestegaard. Kongsberg. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Vest-Agder under okkupasjonen. Utg. Friluftsforlaget. 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Thor Haug i Fanger.no
- ↑ 11,0 11,1 11,2 Taraldsen, Kristen. Arkivet - torturens høyborg. Utg. I samarbeid med Agderposten. Kristiansand. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Brøvig, Edv. A.. Slekten Brøvig. Utg. [E.A. Brøvig, T. Justnes]. Kristiansand. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Brøvig, Edv. A.. Slekten Brøvig. Utg. [E.A. Brøvig, T. Justnes]. Kristiansand. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Det norske gjensidige skogbrandforsikringsselskap. Utg. Grundt Tanum. Oslo. 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Rolsted, M. (Nikolai Møller). Gårdsskogbruket. Utg. Grøndahl. Oslo. 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket.