Harald Lie Brynildsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald Lie Brynildsen.
Foto: Stilt til disposisjon av Paal Brynildsen.

Harald Lie Brynildsen (født 10. mars 1926 i Larvik, død 1. februar 2018 samme sted) var turner, turndommer, idrettsinstruktør og fysioterapeut. Han hadde en stor hånd om aktiviteten i Larvik Turn & Idrettsforenings turngruppe. Brynildsen var foreningens eneste internasjonale dommer. Han dømte blant annet i fem EM, fem VM og ett OL. Brynildsen arbeidet aktivt med «Helsesport for handikappede» i mange år. Brynildsen ble også hyppig benyttet som stevnespeaker og foredragsholder.

Familie og bosteder

Foreldrene var tollopsynsmann Harald Albert Brynildsen (1893–1989) og Solveig f., Lie (1898–1978). Begge foreldrene var født i Porsgrunn. Faren var også turner og ble blant annet tatt ut til Larvik Turnforenings herretropp, som representerte byen på Vestfold kredsturnstevne pinsen 1924. Barndomshjemmene var Øvre Bøkeligate 30, Heibergs gate 13 og Sverres gate 11–13.

Harald Lie Brynildsen giftet seg St. Hans-aften 1954 med kontordame Else Marie «Tulla» Eidspjeld fra Nanset. Sammen fikk de en sønn og en datter. Sønnen Paal Brynildsen er også fysioterapeut.

Unge år

Brynildsen begynte å turne som syvåring. Han fortalte følgende i et intervju i Østlands-Postens utgave av 9. mars 1996 i forbindelse med hans 70-årsdag: «Far ble instruktør i Larvik Turn, han hadde erfaringer blant annet med turning fra Amerika, og innførte turning i apparater. Jeg ble ikke tvunget, og jeg hadde ikke far som instruktør.» Det var baker Asbjørn Pedersen som instruerte den unge Brynildsen.[1]

Brynildsen ble nummer én blant fjerdeklassingene i skoleguttrennet i den lille Frambakken 14. februar 1937 med 139.5 poeng. Han representerte Romberggata skole.

I 1939 ble Brynildsen kretsmester både i turn, fotball og skihopping.

Etter å ha tilbrakt barneårene i Larvik flyttet Brynildsen sammen med sin familie til Nøtterøy, da han var 12 år gammel. Faren hadde blitt forfremmet og forflyttet, og gutten kom som sjetteklassing til Grindeløkken skole. I disse årene gikk Brynildsen mye på hendene. Han gikk opp i håndstående på gamle Vrengen bru. Det var på en stolpe, ikke selve rekkverket, men stupet var der.[1]

I 1942 gikk det rykter om at sekstenåringer skulle ut i arbeidstjeneste for tyskerne, og at skolene skulle renses. Brynildsen var elev ved Tønsberg Handelsgymnas og fikk beskjed om å komme seg vekk. Tyskerne førte derimot ingen kontroll med den private Bautz og Hauges privatskole, og Brynildsen gikk ett år der. En turner arbeidet på brannstasjonen, og der kunne Brynildsen trene.[1]

Yrke

Fysioterapeut Harald Lie Brynildsen.
Foto: Stilt til disposisjon av Paal Brynildsen.

I 1945 flyttet han til Oslo. Brynildsen hadde – innen han begynte på Forsvarets gymnastikk- og idrettsskole – prøvd seg som kontorist i Norges Skiforbund. Senere ble det plikttjeneste ved Statens Overkommando, men innimellom var det mer kontor, og Brynildsen ble mer og mer overbevist om at dette ikke var noe for ham. Turningen opptok mer og mer av tiden hans.[1]

Idrettslege Birger Tvedt rådet Brynildsen til å studere til sykegymnast (som fysioteraput het den gang). Han gikk i to år på Oslo Ortopediske Institutt og tok eksamen i 1951. Brynildsen var innehaver av Gymnos fysikalske Institutt, som han åpnet 2. januar 1952 i lokalene til Bryns fysikalske Institutt i Farrisbygningen i Larvik. Det flyttet 6. mars 1961 til Prinsegata 13. Da huset ble revet, flyttet instituttet 11. januar 1988 inn i Prinsekvartalet.

Brynildsen var påmeldt til fysioterapeutenes verdenskongress i København 17.–22. juni 1963.

Han var også fysioterapaut for elevene ved spesialskolen for barn med lærevansker Horg. Det var Brynildsen som i 1974 kom med idéen om å skaffe en hest til elevene ved spesialskolene Horg, Haavall og Breidablikk. Han hadde drøftet spørsmålet om hvordan man kunne få reist den nødvendige kjøpesummen med kunstneren Harald Ruud, som foreslo at han kunne lage 30 grafiske blad av én av hans tegninger. Bankfunksjonærenes Samfunn påtok seg salgsarbeidet.

I en artikkel i Østlands-Postens utgave av 22. desember 2005 framkom det at Brynildsen i 35 år hadde vært én dag i uka ved Frøy skole.

Han pensjonerte seg 21. desember 2005.

Idrett

Brynildsen var på det norske herrelandslaget i turn ti ganger. Han var med i fire lag-NM for Oslo Turn. Brynildsen vant herrer klasse B i Norgesmesterskapet i turn i Trondheim 7. mai 1951 med 200,20 poeng. I forbindelse med leiren for olympiakandidatene i turn ble det holdt et stevne i Skien 27. desember 1951, hvor Brynildsen deltok. Han ble nummer åtte sammenlagt, men var nummer to i bøylehest og sprang. Brynildsen hadde imidlertid kommet for sent til å bli med i frittstående.

Han ble nummer tre i herrer klasse A i mesterskapet til Vestfold Konkurranseturnkrets, som ble arrangert av Odd, Skien, i mars 1952 med 102,8 poeng.

Brynildsen ble kretsmester i herrer klasse A i Horten i november 1952 med 110,80 poeng. Han vant samme klasse – med 108,9 poeng – i kretsmesterskapet, som ble avviklet i Tønsberg 14. desember 1953. Brynildsen slo Arne Rød fra Sandefjord. Østlands-Postens referent Kir— skrev i avisas utgave av 14. desember 1953 at «Harald Brynildsen gjennomførte sine øvelser sikkert og stilmessig meget godt, og han viste god konsentrasjon under hele stevnet.»

Rød ble imidlertid bestemann i kretsmesterskapet, som gikk av stabelen i Sandefjord 20. mars 1955. Med denne seieren tok han revansj på Brynildsen. Røds poengsum ble 110,9, mens Brynildsens poengsum ble 106.3. I kretsmesterskapet, som ble holdt i Larvik i desember 1955, ble Brynildsen nok en gang beseiret av Rød i herrer klasse A. Rød fikk 108.4 poeng, mens Brynildsen fikk 106,2 poeng.

Han deltok i oppvisningen til de beste herreturnerne under Vestfold Konkurranseturnkrets' stevne i Drammen 2. juni 1957 og i oppvisningen til Larvik Turn & Idrettsforenings elitetropp under et stort veldedighetsstevne ved Slottsfjellet 11. juni 1958.

Brynildsen deltok i herrer klasse A i kretsmesterskapet i turn i enkelte apparater i november 1958. Han ble nummer én både i bøylehest med 17,1 poeng og i ringer med 17,1 poeng. Brynildsen ble nummer to i svingstang med 13,2 poeng.

I kretsmesterskapet i turn i i enkelte apparater i 1959 tok han førsteplassen i bøylehest, ringer og skranke i herrer klasse A.

Utmerkelser

Under Det 11. Vestfoldske Turnstevne, som gikk av stabelen i Tønsberg 27. mai 1954, ble Brynildsen tildelt gylt medalje for å ha deltatt ni stevner. Han fikk en lenke for å ha deltatt i tolv stevner under Vestfold Konkurranseturnkrets' stevne i Drammen 2. juni 1957 og en lenke for å ha deltatt i 15 stevner under Vestfold Konkurranseturnkrets' stevne for voksne i Horten i 1959.

Ved en tilstelning i september 1967 ble Brynildsen tildelt Vestfold Turnkrets’ fortjenstmedalje i sølv.

Han ble på årsmøtet til Norges Gymnastikk- og Turnforbund i april 1986 tildelt forbundets fortjenstmedalje i gull.

Brynildsen var æresmedlem av Larvik Revmatikerforening.

Instruktør og trener

Til torsdagstreningen på Romberggata skole sikret Larvik Turns friidrettsgruppe Brynildsen som instruktør i 1952. Han var også instruktør for de to guttepartiene, herreungdomspartiet og konkurranseturnerne i Larvik Turn & Idrettsforening. Brynildsen sluttet som instruktør i 1962.

Barne- og ungdomsutvalget til Vestfold Idrettskrets satte 3. mars 1954 i gang en skiskole for barn i alderen 5–14 år. Han var instruktør sammen med Jan Høeg og Tullik Døvle.

Brynildsen påtok seg i 1954 stillingen som instruktør for barne- og ungdomsidrett i Larvik. Det var Larvik Turn som stod for tiltaket, men det var forutsetningen fra barne- og ungdomsutvalgets side at alle skulle nyte godt av instruktøren – uansett hvilke foreninger de var medlemmer av, eller om de ikke var medlemmer av noen foreninger i det hele tatt. Instruksjonen foregikk på Lovisenlund to ganger i uken.

Det ble 17.–31. juli 1954 arrangert en sommeridrettsleir i larviksdistriktet for gutter og piker i alderen 9–15 år. Harald Brynildsen og Finn Vasvik var trenere for guttene. Vinteren 1956–1957 instruerte Brynildsen et herremosjonsparti til turngruppa i Larvik Turn & Idrettsforening.

Brynildsen var instruktør for de 119 guttene som deltok i Det 20. vestfoldske barneturnstevne, som ble holdt i Horten 26. mai 1957. Guttene vant 32 bronsemedaljer, åtte sølvmedaljer og én bronsemedalje. Aase Johnsen var instruktør for de 333 pikene. De vant 62 bronsemedaljer, 47 sølvmedaljer og 21 gullmedaljer.

Verv

Det ble dannet et utvalg som skulle ta seg av barne- og ungdomsidretten i Vestfold. Innen utvalget ble det dannet et styre med Brynildsen som formann. Han var også medlem av Larvik Turns utvalg for barne- og ungdomsidrett. Brynildsen ble i januar 1954 valgt til formann for barne- og ungdomsutvalget til Vestfold Idrettskrets.

Han foreslo at det skulle opprettes et eget ungdomsparti for herrer i Larvik Turns turngruppe. Det ble vedtatt på årsmøtet til turngruppa 15. november 1954. Ungdomspartiet begynte 11. januar 1955.

Da Vestfold Gymnastikk- og Turnkrets holdt ordinært ting i Tønsberg i september 1956, ble Brynildsen valgt til ett av tre medlemmer av Mannlig turn- og dommerautorisasjonsutvalg. På årsmøtet til Larvik Turn & Idrettsforenings turngruppe 12. november 1956, ble Brynildsen valgt som styremedlem. Han ble valgt som ny nestformann på årsmøtet 7. november 1984.

Brynildsen var observatør for landsdommerlaget i turn under Europamesterskapet, som ble avholdt i København 17. og 18. oktober 1959.

På årsmøtet til Vestfold Gymnastikk- og Turnkrets, som ble avholdt på Park hotell i Sandefjord i oktober 1961, ble Brynildsen valgt til medlem av mannlig turn- og dommerautorisasjonsutvalg.

Han var medlem av komitéen på fem personer som sto for det forberedende arbeidet og som sendte ut en innbydelse til det konstituerende møtet for Larvik og omegns Helsesportlag (nåværende Larvik og omegns handikappidrettslag). Det fant sted på Grand hotell 17. oktober 1961. Man startet ganske snart med trening på Nanset skole under ledelse av Brynildsen. Han ble lagets første instruktør i gymnastikk, vekttrening og sittende volleyball.

Brynildsen var i 1950-årene medlem av styret til Larvik og omegn Revmatikerforening. Han var senere medlem av sakkyndig utvalg i foreningen.

Brynildsen var formann for Vestfold Fysioterapeuters Forening 1962–1966.

Formannskapet i Larvik kommune utnevnte i 1964 ham til medlem av 17. mai-komitéen.

Brynildsen var én av tre medlemmer av en komité, som ble nedsatt av Larvik Turn i 1965 til å ta seg av forberedelsene til NM i turn for herrer klasse A og B i Farrishallen 27.–28. november. Den samme komitéen ordnet også med forberedelsene til landskampen i herreturn mellom Norge og Sverige 20.–21. mars. Brynildsen var også stevneleder for sistnevnte. Han satt også i komitéen som arrangerte turnlandskampen mellom Norge og Sverige i Farrishallen 2. og 3. mai 1970.

Han var formann for teknisk komité for herrer i Norges Turnforbund.

Brynildsen var president for Larvik Rotaryklubb 1971–1972.

Dommer

Brynildsen var dommer i flere NM og landskamper, blant annet den mellom Norge og DDR i Bergslihallen i 3.–4. september 1983. Han dømte også i KM. Brynildsen avla prøven til forbundsdommergraden. Han ble i 1965 medlem av Turnforbundets landsdommerlaug for en periode av to år. Lauget på tre medlemmer hadde – i tillegg til dommeroppgaver ved landskamper – i oppgave å være eksamensnemnd for nye forbundsdommere. For å bli forbundsdommer måtte man nemlig gjennom en eksamen i teori og praksis, og denne sto lauget for.

Brynildsen var dommer i turn-EM i Tammerfors i 1967, i Bern i 1975 og i Vilnius i 1977. Brynildsen ble også tatt ut som dommer til turn-VM i Ljubljana i 1970, i Varna i 1974, i Strasbourg i 1978 og i Moskva i 1981. Hans dommerprestasjoner i førstnevnte var av en slik standard at den suverent kvalifiserte ham blant de 24 dommerne som fikk dømme i finalen.

Brynildsen var i 1971 norsk dommer i nordisk mesterskap i turn i Göteborg i 1971 og i Herlev 1973. Brynildsen ble tatt ut som dommer til turnkonkurransene i De olympiske sommerlekene i München 1972.

Hjelperen

Én av deltakerne i Vindfjell-løpet 1963, Torbjørn Wang, brakk en ski før matstasjonen og falt så forkjært at det så ut som om han hadde brukket armen og måtte bringes til lege. Bryhildsen brøt løpet for å hjelpe Wang. Etter behandlingen kunne han imidlertid sendes hjem.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Aaserud, Eva (9. mars 1996). Ujålete og distré spreking. Østlands-Posten.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Harald_Lie_Brynildsen&oldid=2529277»