323 069
redigeringer
stoff fra Historieboka tilhføyd
m (→Kilder og referanser: setter inn navn på forfatter av artikkel i NBL) |
(stoff fra Historieboka tilhføyd) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
<onlyinclude>Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Elen Dorothea Dokkedal | <onlyinclude>Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Elen Dorothea Dokkedal. | ||
Han ble gift i 1819 med [[Diderikke Petronelle Christiane Cappelen]] (1794-1833), og i 1834, som enkemann, med [[Louise Jacobine Juliane Cappelen]] (1811-1842), søster av første hustru. De var døtre av godseier [[Ulrik Fredrik Cappelen (1770–1820)|Ulrik Fredrik Cappelen]] og [[Benedicte Henriette Aall (1772–1812)|Benedicte Henriette Aall]]. | |||
Han var far til blant annet lærerskolebestyrer og sogneprest [[Didrik Arup]], morfar til kirkeminister [[Karl Seip]] (1850–1909) og sogneprest [[Martin Fredrik Seip ]] (1855-1919), farmors far til [[Didrik Arup Seip]] (1884–1963), farfars morfar til historikeren [[Jens Arup Seip]] (1905–92) og politikeren [[Helge Seip]] (1919–2004).</onlyinclude> | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre| Arups gate Oslo 2012.jpg|Arups gate i bydel Gamle Oslo ble navngitt etter Jens Lauritz Arup i 1877.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Arups gate Oslo 2012.jpg|Arups gate i bydel Gamle Oslo ble navngitt etter Jens Lauritz Arup i 1877.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Jens Lauritz Arup vokste opp i Kristiansand. Familien var opprinnelig fra Jylland i Danmark, og i 1811 ble han sendt til København for å studere. Studiene ble imidlertid avbrutt på grunn av dårlig økonomi, så han tjenestegjorde i stedet på et fransk marinefartøy, Danzig, som var bemannet av et dansk-norsk mannskap. Her var han skipssekretær. Senere var han huslærer på Falster. | Jens Lauritz Arup vokste opp i Kristiansand. Familien var opprinnelig fra Jylland i Danmark, og i 1811 ble han sendt til København for å studere. Studiene ble imidlertid avbrutt på grunn av dårlig økonomi, så han tjenestegjorde i stedet på et fransk marinefartøy, Danzig, som var bemannet av et dansk-norsk mannskap. Her var han skipssekretær. Senere var han huslærer på Falster. | ||
Arup kom hjem til Norge i 1814. Han livnærte seg som lærer, og avla i 1818 teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania. Arups første embete var som residerende kapellan i [[Ullensaker]] fra 1819. 1825 fikk han en preste- og lærerstilling i Drammen, og i 1832 ble han sogneprest i Bragernes menighet. | Arup kom hjem til Norge i 1814. Han livnærte seg som lærer, og avla i 1818 teologisk embetseksamen ved universitetet i Christiania. Arups første embete var som residerende kapellan i [[Ullensaker]] fra 1819. 1825 fikk han en preste- og lærerstilling i Drammen, og i 1832 ble han sogneprest i Bragernes menighet. Fra 1825 til 1833 var han også adjunkt ved [[Drammens lærde skole]]. | ||
Arup gikk inn i politikken og representerte Drammen på Stortinget 1836, 1839, 1842 og 1845. Her bidro han til | Arup gikk inn i politikken og representerte Drammen på Stortinget 1836, 1839, 1842 og 1845. Her bidro han til [[konventikkelplakaten]]<nowiki/>s opphevelse i 1842, og til vedtak av [[dissenterloven]] av 1845. Han var også tilhenger av å fjerne [[Jødeparagrafen|Grunnlovens jødeforbud]]. | ||
Arup ble stiftsprost i Christiania i 1845, og året etter ble han biskop for Christiania stift. Dette embetet hadde han til sin død. I 1860 kronet han, som den norske kirkes primas, kong [[Karl IV]] til ''norsk'' konge i [[Nidarosdomen]]. | Arup ble stiftsprost i Christiania i 1845, og året etter ble han biskop for Christiania stift. Dette embetet hadde han til sin død. I 1860 kronet han, som den norske kirkes primas, kong [[Karl IV]] til ''norsk'' konge i [[Nidarosdomen]]. | ||
Ved folketellingen i 1865 er Arup registrert som enkemann, på boende i bispegården i ''Galgebjerggaden'' sammen med ugifte | Ved folketellingen i 1865 er Arup registrert som enkemann, på boende i bispegården i ''Galgebjerggaden'' sammen med to ugifte døtre og to barnebarn registrert som ''skolediscipler'', blant disse var den senere kirkeminister [[Karl Seip]] (1850–1909). | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 35: | Linje 38: | ||
*{{folketelling|pf01038027046475|Jens Laurits Arup|1865|Kristiania kjøpstad}}. | *{{folketelling|pf01038027046475|Jens Laurits Arup|1865|Kristiania kjøpstad}}. | ||
*{{Oslo byleksikon 2000}}. | *{{Oslo byleksikon 2000}}. | ||
*Stoff fra artikkelen «Jens Lauritz Arup (1793 – 1874) Drammens ordfører i perioden 1839-1841», [[Historieboka.no]]. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||