Jens Pederssøn Skielderup: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Trenger kildereferanser}}
'''[[Jens Pederssøn Skielderup]]''' (født ca. 1510, død 1582) var [[biskop i Bergen]] 1557–82 og sentral i gjennomføringen av [[reformasjonen]] i Norge. Etternavnet er også skrevet ''Schielderup'', ''Schjelderup'' og ''Scheldorpius''.
Jens Pedersen Schjelderup ble biskop/superintendent  i [[Bergen]] 25 år gammel fra 1557-1582. Var sentral i innføringsfasen etter reformasjonen. I 1544 tok han baccalaureus-graden i filosofi. Deretter studerte han i utlandet noen år og tok vistnok magistergraden i Wittenberg. Han kom tilbake til København og fikk en lærerstilling ved universitetet, trolig som "professor pædagogicus". Han ble ca. 1550 utnemd til professor ("læremester") i fysikk. Snart begynte han å studere legevitenskapen, og tok doktorgraden ved universitetet i Rostock i 1556. I Norge titulert som Dr. Jens. Svigerfaren hans, Peter Capeteyn, var professor i medisin ved universitetet i København, og Schjelderup ønsket å bli hans etterfølger. Men da svigerfaren døde, ble han mot forventning forbigått, og dette var kanskje grunnen til at han lot seg utnevne til biskop i Bergen i utnevning og ordinering fra København 16 juni 1557. Han var gift med Susanna Leonardsdatter. og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med Jørgen Eriksson som ble biskop i Stavanger, sønnen Peder Jensen Schjelderup ble biskop i Trondheim og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen.  


Lite er kjent om hans opphav. Muligens fra Øst-Fyn. I Absalon Beyers tekster sies det at han drog til Jylland i 1563 for og hente arv etter sin far og at han befant seg i livsfare der.  
Skielderup var en bondesønn enten fra Skjellerup sogn i Nyborg ved Fyn, eller mest sannsynlig fra Skjellerup ved Hobro på [[Jylland]].  


I 1567 sies det ogaå at Jens katalogiserer et bibliotek som hans forgjenger biskop Gieble hadde samlet i et offentlig bibliotek. Dette gikk senere opp i brann.
Han var blant den krets av de eldre studerende som sluttet seg til professor Niels Hemmingsen. I 1544 tok han baccalaureus-graden i filosofi. Deretter studerte han i utlandet noen år og tok vistnok magistergraden i Wittemberg. Han kom tilbake til København og fikk en lærerstilling ved universitetet, trolig som "professor pædagogicus". Han ble ca. 1549 utnevnt til professor ("læremester") i fysikk. I desember 1551 ble han Peter Capiteyns medhjelper ved tilsynet med Knardrup. Av Capiteyn ble han 9 mars 1552 omdøpt til baccalaur medicinie (professor i medisin). Hans læremester sendte de varmeste anbefalinger til bekjente ved universitetet i [[Rostock]], og Jens tok doktorgraden i medisin her i juni i 1556. Han hadde forventninger til å overta sin læremester sin stilling som professor i medisin.  
Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Schjelderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.  


I notatene fra Absalon Beyer finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens selv mister minst 2 barn i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann
Da Capeteyn døde i 1557, ble allikevel ikke Jens utnevnt til denne stillingen. Dette påvirket han sterkt og førte han over til noe helt annet. En ledig stilling som biskop i Bergen i Norge skulle bli hans neste skritt. Byen hadde et vilt og ryggesløst rykte og det trengtes en mann med en sterk og fast karakter til å ta jobben. Han takket ja til stillingen under forutsetning av at han kunne returnere til sin akademiske stilling om han ikke fant seg til rette i Bergen. Han ble tilsatt ved ordinering fra København 16 juni 1557. Han dro og opptrådte med myndighet og jevnlig skulle det komme klager på han. Han skulle bli sentral i innføringen av reformasjonen og flere i Bergen hadde fortsatt problemer med og forlate sin katolske tro.


I august 1559 var han i [[København]] for å assistere ved [[Frederik II]] sin håndfestning og innsettelse som konge. 19 april 1565 dro han igjen til København for å hente arv etter sin far på Jylland hvorpå han ville befinne seg i livsfare hvis han dro dit. I 1567 fortelles at Jens katalogiserer et bibliotek som hans forgjenger biskop Gieble hadde samlet i et offentlig bibliotek. Dette gikk senere opp i brann.
Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.
I notatene fra [[Absalon Pederssøn Beyer]] finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel)  i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann
I Norge ble han titulert som ''Dr. Jens''.  Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med [[Jørgen Eriksen (1535–1604)|Jørgen Eriksson]] som ble [[biskop i Stavanger]], sønnen [[Peder Schjelderup|Peder Jensen Schjelderup]] ble [[biskop i Trondheim]] og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra [[Holland]] (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru. 
Etter å ha vært biskop/superintendent  i 25 år (1557-1582) døde Jens Pedersen Skielderup i Bergen i 1582.
== Kilder ==
*Ingerslev, Vilhelm: ''Danmarks laeger og laegevaesen fra de aeldste tider indtil aar 1800'', 1835 (1873).
*Beyer, Absalon: div. publikasjoner.
*{{hbr1-1|pc00000000964761|Jens Pederssøn Skielderup}}.
== Videre lesing ==
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup|Jens Pederssøn Skielderup}}
{{DEFAULTSORT:SKIELDERUP; JENS P.}}
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Biskoper]]
[[Kategori:Biskoper]]
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1582]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 1. sep. 2023 kl. 08:36

Jens Pederssøn Skielderup (født ca. 1510, død 1582) var biskop i Bergen 1557–82 og sentral i gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Etternavnet er også skrevet Schielderup, Schjelderup og Scheldorpius.

Skielderup var en bondesønn enten fra Skjellerup sogn i Nyborg ved Fyn, eller mest sannsynlig fra Skjellerup ved Hobro på Jylland.

Han var blant den krets av de eldre studerende som sluttet seg til professor Niels Hemmingsen. I 1544 tok han baccalaureus-graden i filosofi. Deretter studerte han i utlandet noen år og tok vistnok magistergraden i Wittemberg. Han kom tilbake til København og fikk en lærerstilling ved universitetet, trolig som "professor pædagogicus". Han ble ca. 1549 utnevnt til professor ("læremester") i fysikk. I desember 1551 ble han Peter Capiteyns medhjelper ved tilsynet med Knardrup. Av Capiteyn ble han 9 mars 1552 omdøpt til baccalaur medicinie (professor i medisin). Hans læremester sendte de varmeste anbefalinger til bekjente ved universitetet i Rostock, og Jens tok doktorgraden i medisin her i juni i 1556. Han hadde forventninger til å overta sin læremester sin stilling som professor i medisin.

Da Capeteyn døde i 1557, ble allikevel ikke Jens utnevnt til denne stillingen. Dette påvirket han sterkt og førte han over til noe helt annet. En ledig stilling som biskop i Bergen i Norge skulle bli hans neste skritt. Byen hadde et vilt og ryggesløst rykte og det trengtes en mann med en sterk og fast karakter til å ta jobben. Han takket ja til stillingen under forutsetning av at han kunne returnere til sin akademiske stilling om han ikke fant seg til rette i Bergen. Han ble tilsatt ved ordinering fra København 16 juni 1557. Han dro og opptrådte med myndighet og jevnlig skulle det komme klager på han. Han skulle bli sentral i innføringen av reformasjonen og flere i Bergen hadde fortsatt problemer med og forlate sin katolske tro.

I august 1559 var han i København for å assistere ved Frederik II sin håndfestning og innsettelse som konge. 19 april 1565 dro han igjen til København for å hente arv etter sin far på Jylland hvorpå han ville befinne seg i livsfare hvis han dro dit. I 1567 fortelles at Jens katalogiserer et bibliotek som hans forgjenger biskop Gieble hadde samlet i et offentlig bibliotek. Dette gikk senere opp i brann.

Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.

I notatene fra Absalon Pederssøn Beyer finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel) i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann

I Norge ble han titulert som Dr. Jens. Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med Jørgen Eriksson som ble biskop i Stavanger, sønnen Peder Jensen Schjelderup ble biskop i Trondheim og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra Holland (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.

Etter å ha vært biskop/superintendent i 25 år (1557-1582) døde Jens Pedersen Skielderup i Bergen i 1582.

Kilder

Videre lesing