Jens Pederssøn Skielderup: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 11: Linje 11:
Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.  
Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.  


I notatene fra [[Absalon Beyer]] finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel)  i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann
I notatene fra [[Absalon Pederssøn Beyer]] finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel)  i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann


I Norge ble han titulert som ''Dr. Jens''.  Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med Jørgen Eriksson som ble [[biskop i Stavanger]], sønnen Peder Jensen Schjelderup ble [[biskop i Trondheim]] og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra [[Holland]] (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.   
I Norge ble han titulert som ''Dr. Jens''.  Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med [[Jørgen Eriksen (1535–1604)|Jørgen Eriksson]] som ble [[biskop i Stavanger]], sønnen [[Peder Schjelderup|Peder Jensen Schjelderup]] ble [[biskop i Trondheim]] og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra [[Holland]] (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.   


Etter å ha vært biskop/superintendent  i 25 år (1557-1582) døde Jens Pedersen Skielderup i Bergen i 1582.  
Etter å ha vært biskop/superintendent  i 25 år (1557-1582) døde Jens Pedersen Skielderup i Bergen i 1582.  

Nåværende revisjon fra 1. sep. 2023 kl. 08:36

Jens Pederssøn Skielderup (født ca. 1510, død 1582) var biskop i Bergen 1557–82 og sentral i gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Etternavnet er også skrevet Schielderup, Schjelderup og Scheldorpius.

Skielderup var en bondesønn enten fra Skjellerup sogn i Nyborg ved Fyn, eller mest sannsynlig fra Skjellerup ved Hobro på Jylland.

Han var blant den krets av de eldre studerende som sluttet seg til professor Niels Hemmingsen. I 1544 tok han baccalaureus-graden i filosofi. Deretter studerte han i utlandet noen år og tok vistnok magistergraden i Wittemberg. Han kom tilbake til København og fikk en lærerstilling ved universitetet, trolig som "professor pædagogicus". Han ble ca. 1549 utnevnt til professor ("læremester") i fysikk. I desember 1551 ble han Peter Capiteyns medhjelper ved tilsynet med Knardrup. Av Capiteyn ble han 9 mars 1552 omdøpt til baccalaur medicinie (professor i medisin). Hans læremester sendte de varmeste anbefalinger til bekjente ved universitetet i Rostock, og Jens tok doktorgraden i medisin her i juni i 1556. Han hadde forventninger til å overta sin læremester sin stilling som professor i medisin.

Da Capeteyn døde i 1557, ble allikevel ikke Jens utnevnt til denne stillingen. Dette påvirket han sterkt og førte han over til noe helt annet. En ledig stilling som biskop i Bergen i Norge skulle bli hans neste skritt. Byen hadde et vilt og ryggesløst rykte og det trengtes en mann med en sterk og fast karakter til å ta jobben. Han takket ja til stillingen under forutsetning av at han kunne returnere til sin akademiske stilling om han ikke fant seg til rette i Bergen. Han ble tilsatt ved ordinering fra København 16 juni 1557. Han dro og opptrådte med myndighet og jevnlig skulle det komme klager på han. Han skulle bli sentral i innføringen av reformasjonen og flere i Bergen hadde fortsatt problemer med og forlate sin katolske tro.

I august 1559 var han i København for å assistere ved Frederik II sin håndfestning og innsettelse som konge. 19 april 1565 dro han igjen til København for å hente arv etter sin far på Jylland hvorpå han ville befinne seg i livsfare hvis han dro dit. I 1567 fortelles at Jens katalogiserer et bibliotek som hans forgjenger biskop Gieble hadde samlet i et offentlig bibliotek. Dette gikk senere opp i brann.

Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og borgermesteren og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen katolske helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre damer i Bergen, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd var uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. Vi ser konturene av den brytningstiden som oppstod mellom den gamle og den nye lære her.

I notatene fra Absalon Pederssøn Beyer finner vi en mengde saker der Jens er involvert. Vi ser bl.a at pesten herjer i byen og at også Jens i 1563 selv mister minst 2 barn (Torbern og Daniel) i pest og 1 barn han er onkel til, og forøvrig mange i kretsen rundt seg. Beyer skal ha laget en tale over hans levnet. En kirkeprotokoll i perioden 1550 til 1571 skal være tapt i brann

I Norge ble han titulert som Dr. Jens. Han var gift med Susanna Leonardsdatter, og de hadde 10 barn - 6 gutter og 4 jenter. Den eldste datteren Adriana Jensdatter ble gift med Jørgen Eriksson som ble biskop i Stavanger, sønnen Peder Jensen Schjelderup ble biskop i Trondheim og hans sønn Jens Pedersen Schjelderup d.y. ble biskop i Bergen igjen. Schønning skriver om hans mor at hun var en landflyktig fra Holland (Dau. de Alba) men det kan tenkes og være en forveksling med hans hustru.

Etter å ha vært biskop/superintendent i 25 år (1557-1582) døde Jens Pedersen Skielderup i Bergen i 1582.

Kilder

Videre lesing