Jernbanen Christiania-Trondhjem
Området Christiania-Trondhjem er på flere måter representativt for store deler av landet vårt. Her har det vært ferdsel i uminnelige tider, og innsjøene ble tidlig tatt i bruk som ferdselsårer. Med jernbanens inntog lå det an til både konkurranse og samarbeid mellom landverts og sjøverts trafikk. Gruppen har derfor valgt å se spesielt på Østlandet-Trøndelag i Samkult 2, som omhandler perioden 1814-1905.
Jernbaneutbygging mellom Oslo og Trondheim
Denne kartserien gir en forenklet fremstilling av hvordan hovedstrekningene mellom Oslo og Trondheim kom på plass. Som det fremgår lå det et nokså tilfeldig mønster til grunn for utbyggingen. Innenfor en tiårsperiode ble det bygd jernbaner både i Akershus, Hedmark og Trøndelag uten innbyrdes sammenheng. Heller ikke sporvidden var det enighet om. På kartskissene er smalsporet jernbane markert med tynne dobbeltstreker.
Listen er ikke fullstendig. En detaljert presentasjon av jernbanene i Norge finnes på denne lenken: Utviklingen av Norges jernbanenett
| Fargekode | Åpningsår | Strekning | Sporvidde | Betegnelse |
|---|---|---|---|---|
| Rød | 1854 | Oslo-Eidsvoll | Normalsporet jernbane | Hovedbanen |
| Grønn | 1862 | Oslo-Kongsvinger | Normalspor | Kongsvingerbanen |
| Grønn | 1865 | Kongsvinger-Charlottenberg/Sverige | Normalspor | Kongsvingerbanen |
| Grønn | 1862 | Hamar-Grundsetbanen via Elverum | Smalsporet jernbane | Rørosbanen |
| Grønn | 1864 | Trondheim-Støren | Smalsporet | Rørosbanen |
| Rød | 1877 | Elverum-Støren | Smalsporet | Rørosbanen |
| Gul | 1880 | Eidsvoll-Hamar | Normalspor | Hedemarksbanen |
| Lys blå | 1893 | Kongsvinger-Flisa | Normalspor | Solørbanen |
| Lys blå | 1910 | Flisa-Elverum | Normalspor | Solørbanen |
| Blå | 1896 | Hamar-Selbanen åpnet til Otta | Normalspor | Hamar-Selbanen |
| Blå | 1913 | Otta-Dombås | Normalspor | Dovrebanen |
| Blå | 1919 | Støren-Oppdal | Normalspor | Dovrebanen |
| Blå | 1921 | Dombås-Oppdal | Normalspor | Dovrebanen |
| Blå | 1921 | Hamar-Støren over Dombås | Normalspor | Dovrebanen |
Rørosbanen var ferdig fra Trondheim til Hamar i 1877, men forbindelsen videre til Eidsvoll kom ikke på plass før i 1880. Først da var det sammenhengende jernbaneforbindelse mellom Oslo og Trondheim, men i Hamar måtte passasjerer bytte tog, og gods måtte gjennom en omstendelig omlastingsprosess. Rørosbanen ble ferdig ombygd til normalspor i 1941.
Dovrebanen ble åpnet i 1921 med normalspor på hele strekningen etter en total byggeperiode på 70 år når vi tar Hovedbanens anleggsstart i 1851 som utgangspunkt.
Navnet på banestrekningene har endret seg over tid. I dag brukes disse betegnelsene: - Dovrebanen: Oslo-Trondheim over Dombås. - Rørosbanen: Hamar-Støren over Røros.
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |