Johan Barth (1671–1722)

Johan Barth var blant annet bergfogd og hytteskriverKongsberg og fogd i Numedal og Sandsvær.

Han var sønn av overbergmester Johannes Barth (1633–1674) og Christiane Sofie Garmann (d. 1696). Mora var datter av Johan Garmann d.y. og Maren Dop.

Han ble gift den 5. mai 1716 med Isabella Groth (d, 1751).

Han ble fogd i Numedal og Sandsvær i 1698, og var da allerede hytteskriver. fra omkring 1700 til 1710 var han overbergkasserer, og fra 1705 bergfogd og hyttemester. Fra omkring 1705 til 1710 møtte han i Overbergamtet.

I 1709 og 1710 ble det foretatt granskninger av økonomien ved Sølvverket. Kongen nedla forbud mot lån fra kassa – det var ikke uvanlig at embetsmenn brukte offentlige midler, og i utgangspunktet var det greit så lenge de gjorde opp for seg. Nå kom det altså en strengere regel ved Sølvverket. Underslag fra Sølvverket kunne nå føre til at man falt i unåde, og i alvorlige tilfeller kunne det blir døds- og æresstraff.

Christopher Dietrich Witzthum von Eckstedt fikk ansvar for å rydde opp. Høsten 1710 måtte materialforvalter Ibsen, hytteinspektør og Barths nevø Johan Frederik Schwabe og Erik Walleur møte for ham. Ibsen kunne ikke gjøre opp for seg, og ble arrestert den 13. oktober 1710. Walleur ser ut til å ha forsøkt å gjøre opp, men den 6. desember var tålmodigheten oppbrukt og han ble arrestert og sendt til Akershus festning. Det kom inn flere anmeldelser mot Walleur, og den 27. mars 1711 ble han formelt avsatt. Han hadde nokså raskt blitt flytta fra festningen til husarrest i byfogdens hus, men nå bar det tilbake til festningen igjen.

Johan Barth, som var Walleurs svoger, havna også i problemer, og ble satt i husarrest hos byfogden. Han ble senere løslatt mot kausjon, men det ble tatt beslag i alle hans eiendeler. Witzthum von Eckstedt sørga etter en tid for å få også ham satt inn på Akershus igjen. Både Walleur og Barth fikk etter en tid innvilga en lønn på to riksdaler i uka til underhold av deres koner, mens Ibsen fikk en riksdaler i uka. I september 1711 ble det tatt ut tiltale, og i desember samme år ble vitner avhørt. Barth ble sikta for å ha sett gjennom fingrene med Ibsens uregelmessigheter og for diverse «Malversationer og Forseelser».

Walleur ble dømt til å betale 6738 riksdaler og 74 2/6 skilling, mens Barth måtte betale tilbake 5252 riksdaler og 36 2/6 skilling. På toppen kom det dobbelte renter. Schwabe og arvingene etter avdøde Michael Weichart ble dømt til å betale tilbake noe mindre beløp. De dømte anka til Overhoffretten, og der ble alt snudd på hodet. Dommerne fant at kommissærene hadde handla ulovlig, og de ble dømt til å betale 50 riksdaler hver til Vor Frelsers kirke i Christianshavn. Walleur fikk utbetalt 4 mark daglig fra begynnelsen av sin arrestperiode fra boet.

Kilder

  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 126.
  • Brünnich, Morten Thrane: Kongsberg Sölvbergverk i Norge : dets Opdagelse i Aaret 1623 og dets Udvidelse indtil Verkets Jubelaar 1723 : historisk og statistisk beskrevet : medfölger: Forberetning om de af Forfatteren i mange Aar samlede, skrevne Bergverks-Annaler, med dertil hörende Situations- og Grube-Korter skienkede af ham til Bibliotheket ved Kiöbenhavns Universitet. Utg. Sølvverksmuseets venner. Kongsberg. 1980. Digital versjonNettbiblioteket, s. 247ff.