Eldre bergverksyrker
Eldre bergverksyrker er en oversikt over forskjellige yrkesbetegnelser og deres innhold i bergverk. Fordi en del titler endra seg over tid er det mest hensiktsmessige å ta dem for seg alfabetisk framfor å forsøke å gruppere dem på andre måter. Det er for eksempel vanskelig å skille mellom administrative og utøvende yrker, fordi inneholdet i flere tilfeller forandra seg over tid.
Bergskriver
Bergsskriveren var regnskapsfører og kasserer ved et bergverk. I praksis var det ofte andre som førte deler av regnskapet, mens bergskriveren hadde ansvaret for helheten. Blant de som sto under ham var hytteskriveren som førte regnskap for smeltehytta, og pliktsfogden som førte proviant- og materialregnskapet.
Bergskriveren var også sekretær ved domstolen. Ved bergamtet var det en bergamtskriver som hadde dette ansvaret.
Borhauer
En borhauer var en bore- og sprengarbeider.
Einfahrer
En einfahrer, noen ganger omtalt med den fornorska formen innfarer, var en bergverksbetjent som skulle befare anlegget og rapportere om feil, mangler og forsømmelser til ledelsen.
På Røros fikk en einfahrer med ansvar for flere gruver tittelen obereinfahrer eller overeinfahrer.
Erts-scheider
En erts-scheider eller ertzscheider var en betjent som hadde oppsikt med første sortering av løsbrutt stein etter at den var henta ut av gruva. Dette kalles å scheide, fra tyske scheiden, 'skille'. Erts er minaralklumper eller stein med en viss mengde av andre mineraler innblanda. Jobben ble ofte gitt til eldre bergverksarbeidere som ikke lenger tålte å jobbe nede i gruva.
Fyrhauer
En fyrhauer arbeida med fyrsetning, det vil si det å brenne bål for å sprenge stein i tida før man brukte eksplosiver.
Gesvorner
Gesvorneren var bergmesterens assisten og stedfortreder ved ei gruve, og førte daglig tilsyn med drifta. Ved bergmånedens start skulle han anvise borhauere og fyrhauere til sine arbeidsområder, og ved bergmånedens slutt målte han arbeidet som var gjort.
Fra 1812 endra innholdet seg. Gesvorneren ble da bergmesterens nærmeste medarbeider i bergmesterdistriktet, og det ble da bare tre gesvornere i Norge. Embetet ble nokså raskt etter fjerna.
Ordet kommer fra tysk Geschworner, 'edssvoren'. Dette ser ut til å henge sammen med jobben med å måle arbeidet, der det var viktig for alle parter at gesvorneren var til å stole på.
Hytteskriver
Hytteskriveren var en underordna regnskapsfører, underlagt bergskriveren. Han hadde ansvar for regnskapet til smeltehytta med masovnen, og signerte blant annet kjøresedlene som viste leveranser av kull og malm.
Kunststiger, -hauer og -knekt
Kunststigeren hadde ansvar for teknisk utstyr, og særlig for lenseutstyret. Tittelen kommer fra tysk Kunst, her i betydningen pumpeinnretning. Under seg hadde han kunsthauere og kunstknekter. Den som hadde nattevakt med ansvar for pumpene ble gjerne kalt nattstiger.
Markscheider
Markscheideren hadde ansvaret for å tegne opp kart og profiler over gruveanlegget og malmforekomster. Dette ble gjort med enkle hjelpemidler, som gradbue og bergkompass. Kartene var sentrale i planlegging av aktiviteten i gruvene. Ordet betyr 'den som setter grenser', og dette viser til at i middelalderen var markscheiderens oppgave bare å måle opp og markere grenser for et skjerp. Etter hvert som man lærte å måle opp malmfeltets utstrekning ble oppgavene utvida, og det å drive med slik oppmåling ble kjent som markscheidekunst.
Nattstiger
På større anlegg var nattstigeren den som hadde nattevakt med ansvar for pumpene; se også kunsttiger. På mindre anlegg var nattstigeren overstigerens avløser.
Overstiger
Overstigeren hadde det daglige arbeidsansvaret i ei gruve. Ved mindre anlegg ble ofte tittelen 'oppseer' brukt i stedet. Han sto ansvarlig overfor både gesvorneren og schichtmesteren.
Pukkstiger
Pukkstigeren, eller pukkverkstigeren, leda arbeidet i pukkverket. Dette inkluderte vasking av malmen, noe han gjorde sammen med en overslemmer. Han sto ansvarlig overfor både gesvorneren og schichtmesteren.
Schichtmester
Schichtmesteren fungerte som kasserer ved et bergverk, og førte regnskap over materialforbruk og hvor mange skift – i bergverkene kalt schicht – hver arbeider hadde utført. Han betalte også ut lønningene.
Sjaktstiger og -hauer
Sjaktstigeren hadde ansvaret for tømrerarbeidet i ei gruve, og særlig forstøtningsarbeidet. Under seg hadde han sjakthauere. Han leda også arbeidet med å bringe stein som var brutt løs opp i dagen.
Stiger
Stiger er en fellesbetegnelse på arbeidsformenn med ulike oppgaver. Ordet kommer fra tysk Steiger. Se overstiger, kunststiger, nattstiger, pukkstiger, og sjaktstiger. Alle stigere som var underlagt overstigere kunne bli omtalt med fellesbetegnelsen understiger.
Kilder og litteratur
- Bergskriver i Norsk historisk leksikon.
- Borhauer i Norsk historisk leksikon.
- Einfahrer i Norsk historisk leksikon.
- Erts-scheider i Norsk historisk leksikon.
- Fyrhauer i Norsk historisk leksikon.
- Gesvorner i Norsk historisk leksikon.
- Hytteskriver i Norsk historisk leksikon.
- Markscheider i Norsk historisk leksikon.
- Schichtmester i Norsk historisk leksikon.
- Stiger i Norsk historisk leksikon.