Bergamtet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Bergamtet var fra 1654 det sentrale styringsorganet for bergverksnæringa i Norge. Det hadde først sete i Christiania, men ble etterhvert flytta til Kongsberg. I 1680-åra ble det delt, slik at man fikk et bergamt sønnafjells, og et nordafjells. Delv om de to formelt var likestilt, ble bergamtet sønnafjells ofte omtalt som overbergamtet. På Kongsberg fikk man også et organ som ble kalt underbergamtet, som styrte daglig drift i gruvene der.

Bergamtet ble oppretta som et kollegium. Denne formen ble svært vanlig etter innføringa av enevelde i 1660, og bergamtet fikk derfor fortsette slik. Berghauptmannen var formann, og sammen med ham satt åtte andre bergembetsmenn. De hadde både administrative oppgaver og domsmyndighet. De skulle føre tilsyn med bergverksnæringa i Norge, og rapporterte til kanselliet i København.

Da det i 1680-åra ble oppretta et eget bergamt nordafjells, ble de to likestilt. Jurisdiksjonsgrensene var i starten noe uklare, men ble fastslått i 1691. Da hadde bergamtet sønnafjells to år tidligere, i 1689, flytta fra Christiania til Kongsberg. Samme år fikk stattholderen overoppsynet med bergverkene i Norge, og administrasjonen ble underlagt rentekammeret. Fra 1773 til 1791 var det et eget bergverksdirektorium i København, som lå under finanskollegiet. I 1791 ble administrasjonen tilbakeført til rentekammeret.

Overbergamtet på Kongsberg fungerte også som magistrat for byen, og det hadde stor innflytelse på skogbruket i området. Underbergamtet, som ble leda av bergforvalteren, sto for daglig drift av verket og fungerte som underrett i bergverksjuridiksjonen sønnafjells.

I 1812 ble bergamtet nordafjells oppheva, og alle saker ble overført til Kongsberg. Bergsamtsrettene ble også avskaffa, men overbergamtet fortsatte å være domstol for enkelte saker direkte knytta til bergverksdrifta fram til 1830. Da var selve bergamtet allerede vekk; det ble oppløst i 1816 og erstatta av direksjonen for Kongsberg Sølvverk.Embetet som berghauptmann ble avskaffa i 1814.

Kilder og litteratur