Johan F. L. Dreier: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Utvider)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Johan F. L. Dreier|Johan Friedrich Leonhard Dreier]]''' (døpt [[7. april]] [[1775]] i [[Trondheim]], død [[16. desember]] [[1833]] i [[Bergen]]) var en kunstmaler og tegner.  
'''[[Johan F. L. Dreier|Johan Friedrich Leonhard Dreier]]''' (døpt [[7. april]] [[1775]] i [[Trondheim]], død [[16. desember]] [[1833]] i [[Bergen]]) var en kunstmaler og tegner.  


== Bakgrunn og familie ==
Dreiers foreldre var Tørris Haftorsen Dreier og Karen  Benjaminsdatter Blostrup. Det var ment at han skulle  følge i sin fars fotspor og bli malermester, men  slik ble det ikke. Allerede som ung begynte han å  tegne, og det finnes flere bevarte tegninger fra hans hånd, bl.a. et portrett av familien Weybye fra [[1789]].
I år [[1800]] flyttet han til Bergen. Der bodde han først hos familien Smith, og de hadde en tjenestejente som var like gammel som Dreier – Cecelia Maria Andersdatter. De fikk en gutt, Johan Fredrik, i [[1804]], men det er ingenting som tyder på at de noen gang giftet seg. Johan jr. døde i [[1820]], og han var da listet som «uekte barn» i kirkeboka.
Dreier giftet seg senere med Karen Christine Frechenelle i [[1808]], og fikk datteren Karen Helchina Dreier i [[1811]], som giftet seg med Adolph Lausen Hansen i [[1833]]. Disse fikk igjen en datter, som var kilde da [[Einar Lexow]] skrev sin bok ''Johan F. L. Dreier's norske folkedragter'' i [[1913]].
== Virke ==
Han skildret særlig Bergen og omegn i en lang rekke kulturhistorisk interessante prospekter i tusj, akvarell og gouache. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.
Han skildret særlig Bergen og omegn i en lang rekke kulturhistorisk interessante prospekter i tusj, akvarell og gouache. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.


Linje 7: Linje 15:


Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.
Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i ''Norske Nationale Klædedragter'' av [[Johannes Senns]] (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte ''Norske National Dragter'', Bergen (1828–32) og ''Bergens almindinger'' (1832–33), begge av [[Georg C. C. W. Prahl]]. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.
Det var ikke veldig lukrativt å livnære seg som maler i Bergen på denne tiden, og Dreier merket mot slutten av livet spesielt stor konkurranse fra nye trykketeknikker. Noen av Dreiers bilder ble stukket i kobber og trykt opp uten at han fikk noe for det, og derfor finnes det mange kobberstikk som egentlig er Dreiers bilder, men som ikke bærer hans navn.


== Galleri ==
== Galleri ==

Sideversjonen fra 1. jan. 2018 kl. 10:06

Portrett som antas å være av Johan F. L. Dreier

Johan Friedrich Leonhard Dreier (døpt 7. april 1775 i Trondheim, død 16. desember 1833 i Bergen) var en kunstmaler og tegner.

Bakgrunn og familie

Dreiers foreldre var Tørris Haftorsen Dreier og Karen Benjaminsdatter Blostrup. Det var ment at han skulle følge i sin fars fotspor og bli malermester, men slik ble det ikke. Allerede som ung begynte han å tegne, og det finnes flere bevarte tegninger fra hans hånd, bl.a. et portrett av familien Weybye fra 1789.

I år 1800 flyttet han til Bergen. Der bodde han først hos familien Smith, og de hadde en tjenestejente som var like gammel som Dreier – Cecelia Maria Andersdatter. De fikk en gutt, Johan Fredrik, i 1804, men det er ingenting som tyder på at de noen gang giftet seg. Johan jr. døde i 1820, og han var da listet som «uekte barn» i kirkeboka.

Dreier giftet seg senere med Karen Christine Frechenelle i 1808, og fikk datteren Karen Helchina Dreier i 1811, som giftet seg med Adolph Lausen Hansen i 1833. Disse fikk igjen en datter, som var kilde da Einar Lexow skrev sin bok Johan F. L. Dreier's norske folkedragter i 1913.

Virke

Han skildret særlig Bergen og omegn i en lang rekke kulturhistorisk interessante prospekter i tusj, akvarell og gouache. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.

Han ga blant annet undervisning i tegning til den unge J.C. Dahl. Man kan i Dahl kunst se elementer fra Dreier, som Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje, og hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø. Som professor i Dresden skrøt Dahl av den undervisningen han hadde fått av Dreier.

Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i Norske Nationale Klædedragter av Johannes Senns (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte Norske National Dragter, Bergen (1828–32) og Bergens almindinger (1832–33), begge av Georg C. C. W. Prahl. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder.

Det var ikke veldig lukrativt å livnære seg som maler i Bergen på denne tiden, og Dreier merket mot slutten av livet spesielt stor konkurranse fra nye trykketeknikker. Noen av Dreiers bilder ble stukket i kobber og trykt opp uten at han fikk noe for det, og derfor finnes det mange kobberstikk som egentlig er Dreiers bilder, men som ikke bærer hans navn.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker