Johan Georg Jacob Ræder: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Johan Georg Jacob Ræder foto.JPG|Johan Georg Jacob Ræder fotografert før 1934.|Ukjent, hentet fra bok om mottakere av St. Olavs Orden fra 1934. }}
{{Thumb| Johan Georg Jacob Ræder foto.JPG|Johan Georg Jacob Ræder fotografert før 1934.|Ukjent, hentet fra bok om mottakere av St. Olavs Orden fra 1934.}}
'''[[Johan Georg Jacob Ræder|Johan Georg Jacob (Jack) Ræder]]''' (født 14. mars 1877 i [[Stockholm]], død 29. desember 1954) var utdannet jurist, men virket som diplomat i hele sin yrkeskarriere, blant annet i Sør-Afrika og Sør-Amerika, hans siste post var som norsk minister (sendemann) til Ankara.
'''[[Johan Georg Jacob Ræder|Johan Georg Jacob (Jack) Ræder]]''' (født 14. mars 1877 i [[Stockholm]], død 29. desember 1954) var utdannet jurist, men virket som diplomat i hele sin yrkeskarriere, blant annet i Sør-Afrika og Sør-Amerika, hans siste post var som norsk minister (sendemann) til Ankara.


Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Ræder var født i Stockholm, der faren på det tidspunktet tjenestegjorde som offiser. Ved folketellingen for 1885 er familien oppført adressen [[Uranienborgveien]] 17 i Kristiania, mens de ved folketellingen i 1900 er oppført i ''Ræders villa'' i Aker, en stor villa oppført på slutten av 1890-tallet (også kjent som ''Villa Skansen'', dagens adresse er [[Holmenkollveien]] 109). Fra 1890 til 1899 var faren kommandant ved [[Fredriksten festning]] i Halden.
Ræder var født i Stockholm, der faren på det tidspunktet tjenestegjorde som offiser. I den svenske folketellingen for 1880 finner vi Ræder-familien på adressa «Humlegården N:o 43», i nærheten av det militære området Gärdet.


Ræder tok examen artium i 1895 og ble cand. jur. i 1900. Han begynte deretter i utenrikstjenesten, hvor han tjenestegjorde i hele sin yrkeskarriere,  
Ved den norske [[folketellingen 1885]] er familien oppført på adressen [[Uranienborgveien]] 17 i Kristiania, mens de ved [[folketellingen 1900]] er oppført i ''Ræders villa'' i Aker, en stor villa oppført på slutten av 1890-tallet (også kjent som ''Villa Skansen'', dagens adresse er [[Holmenkollveien]] 109). Fra 1890 til 1899 var faren kommandant ved [[Fredriksten festning]] i Halden.
 
Ræder tok [[examen artium]] i 1895 og ble [[cand. jur.]] i 1900. Han begynte deretter i utenrikstjenesten, hvor han tjenestegjorde i hele sin yrkeskarriere,  


Han ble sekretær ved generalkonsulatet i [[Hamburg]] i 1901, senere samme år var han i Genova, før han igjen tjenestegjorde i Hamburg. Etter språkstudier i Frankrike ble han attache ved ambassaden i Roma i 1905. Senere samme år var han en periode sekretær ved det nyopprettede Utenriksdepartementet i Kristiania, som en av de første ansatte der.
Han ble sekretær ved generalkonsulatet i [[Hamburg]] i 1901, senere samme år var han i Genova, før han igjen tjenestegjorde i Hamburg. Etter språkstudier i Frankrike ble han attache ved ambassaden i Roma i 1905. Senere samme år var han en periode sekretær ved det nyopprettede Utenriksdepartementet i Kristiania, som en av de første ansatte der.


I 1906 ble Ræder visekonsul i Lisboa, og attache samme sted i 1907. I 1909 var han tilbake i Kristiania, som sekretær ved Utenriksdepartementet. I 1910 ble han legasjonssekretær i Berlin, hvor han ble i flere år. I 1916 deltok han på vegne av Norge under bisettelsen av keiser Franz Josef i Wien.
I 1906 ble Ræder visekonsul i Lisboa, og attache samme sted i 1907. I 1909 var han tilbake i Kristiania, som sekretær ved Utenriksdepartementet. I 1910 ble han legasjonssekretær ved [[legasjon]]en i Berlin, hvor han ble i flere år. I 1916 deltok han på vegne av Norge under bisettelsen av keiser Franz Josef i Wien.


Ræder ble byråsjef Utenriksdepartementet i 1917, før han senere samme år ble konsul i Johannesburg 1917. I 1919 ble han generalkonsul i Cape  
Ræder ble byråsjef Utenriksdepartementet i 1917, før han senere samme år ble konsul i Johannesburg 1917. I 1919 ble han generalkonsul i Cape Town.  Her var han til 1925, bare avbrutt av kortere opphold i København (1920) og Helsinki (1923). I 1925 ble Ræder utnevnt til  chargé d'affaires og generalkonsul i Santiago i Chile, bosatt i Valparaiso i 1925, i Santiago fra 1926. Fra 1932 var han også minister ad hoc i Lima.
Town.  Her var han til 1925, bare avbrutt av kortere opphold i København (1920) og Helsinki (1923). I 1925 ble Ræder utnevnt til  chargé d'affaires og generalkonsul i Santiago i Chile, bosatt i Valparaiso i 1925, i Santiago fra 1926. Fra 1932 var han også minister ad hoc i Lima.


I 1933 kom Ræder til legasjonen i den Haag som chargé d'affaires, fra 1939 var han minister (sendemann, leder for stasjonen). Senere samme år ble han utnevnt til minister i Ankara, en stilling han hadde til han gikk av i 1947. Mellom 1940 og 1942 var han sideakkreditert til Athen.
I 1933 kom Ræder til legasjonen i den Haag som chargé d'affaires, fra 1939 var han minister (sendemann, leder for stasjonen). Senere samme år ble han utnevnt til minister i Ankara, en stilling han hadde til han gikk av i 1947. Mellom 1940 og 1942 var han sideakkreditert til Athen.
Linje 22: Linje 23:


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Johan Georg Jacob Ræder gravminne Oslo.jpg| Johan Georg Jacob Ræder er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
{{Thumb| Johan Georg Jacob Ræder gravminne Oslo.jpg| Johan Georg Jacob Ræder er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
I boka ''Studentene fra 1895. Biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945'' skrev Johan Georg Jacob Ræder om seg selv (utdrag):
I boka ''Studentene fra 1895. Biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945'' skrev Johan Georg Jacob Ræder om seg selv (utdrag):


Linje 36: Linje 37:
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/05f0d23d46dcadca49441027a367a598?index=7#127 S''tudentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945''. Oslo 1949]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/05f0d23d46dcadca49441027a367a598?index=7#127 S''tudentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945''. Oslo 1949]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/37518726e6717aa5e2bcf69282b68050?index=3#113 Den Kongelige norske St. Olavs orden. Kort oversikt over ordenens historie og biografiske oplysninger om dens nulevende norske medlemmer, med portretter, samt regler for bæring av dekorasjoner.  Hanche, Oslo, 1934]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/37518726e6717aa5e2bcf69282b68050?index=3#113 Den Kongelige norske St. Olavs orden. Kort oversikt over ordenens historie og biografiske oplysninger om dens nulevende norske medlemmer, med portretter, samt regler for bæring av dekorasjoner.  Hanche, Oslo, 1934]
*[https://sok.riksarkivet.se/folkrakningar?Efternamn=R%c3%a6der&Folk1860=false&Folk1870=false&Folk1880=true&Folk1890=true&Folk1900=false&Folk1910=false&Folk1930=false&Lan=1&AvanceradSok=False&page=2&postid=Folk_117127537&tab=post#tab Johan Georg Jakob i Folkräkning 1880 for Stockholms stad fra Riksarkivet.]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01053257046671 Folketellingen for Kristiania 1885]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01053257046671 Folketellingen for Kristiania 1885]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037028017691 Folketellingen for Aker 1900]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037028017691 Folketellingen for Aker 1900]
* {{hbr1-1|pf01037028017691|Johan Georg Jacob Ræder}}.
* {{hbr1-1|pf01037028017691|Johan Georg Jacob Ræder}}.


{{DEFAULTSORT: Ræder, Johan Georg Jacob }}
{{DEFAULTSORT:Ræder, Johan Georg Jacob }}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:55

Johan Georg Jacob Ræder fotografert før 1934.
Foto: Ukjent, hentet fra bok om mottakere av St. Olavs Orden fra 1934.

Johan Georg Jacob (Jack) Ræder (født 14. mars 1877 i Stockholm, død 29. desember 1954) var utdannet jurist, men virket som diplomat i hele sin yrkeskarriere, blant annet i Sør-Afrika og Sør-Amerika, hans siste post var som norsk minister (sendemann) til Ankara.

Familie

Johan Georg Jacob Ræder var sønn av generalmajor Hans Jacob Theodor Wilhelm Ræder (1831-1920), født i Trondheim, og danskfødte Franzisca Margarethe Marianne, født Ræder (1841-1927), som var farens kusine. Han ble gift i 1917 med sin tremenning Augusta Cecilie, født Ræder (1888-1987).

Liv og virke

Ræder var født i Stockholm, der faren på det tidspunktet tjenestegjorde som offiser. I den svenske folketellingen for 1880 finner vi Ræder-familien på adressa «Humlegården N:o 43», i nærheten av det militære området Gärdet.

Ved den norske folketellingen 1885 er familien oppført på adressen Uranienborgveien 17 i Kristiania, mens de ved folketellingen 1900 er oppført i Ræders villa i Aker, en stor villa oppført på slutten av 1890-tallet (også kjent som Villa Skansen, dagens adresse er Holmenkollveien 109). Fra 1890 til 1899 var faren kommandant ved Fredriksten festning i Halden.

Ræder tok examen artium i 1895 og ble cand. jur. i 1900. Han begynte deretter i utenrikstjenesten, hvor han tjenestegjorde i hele sin yrkeskarriere,

Han ble sekretær ved generalkonsulatet i Hamburg i 1901, senere samme år var han i Genova, før han igjen tjenestegjorde i Hamburg. Etter språkstudier i Frankrike ble han attache ved ambassaden i Roma i 1905. Senere samme år var han en periode sekretær ved det nyopprettede Utenriksdepartementet i Kristiania, som en av de første ansatte der.

I 1906 ble Ræder visekonsul i Lisboa, og attache samme sted i 1907. I 1909 var han tilbake i Kristiania, som sekretær ved Utenriksdepartementet. I 1910 ble han legasjonssekretær ved legasjonen i Berlin, hvor han ble i flere år. I 1916 deltok han på vegne av Norge under bisettelsen av keiser Franz Josef i Wien.

Ræder ble byråsjef Utenriksdepartementet i 1917, før han senere samme år ble konsul i Johannesburg 1917. I 1919 ble han generalkonsul i Cape Town. Her var han til 1925, bare avbrutt av kortere opphold i København (1920) og Helsinki (1923). I 1925 ble Ræder utnevnt til chargé d'affaires og generalkonsul i Santiago i Chile, bosatt i Valparaiso i 1925, i Santiago fra 1926. Fra 1932 var han også minister ad hoc i Lima.

I 1933 kom Ræder til legasjonen i den Haag som chargé d'affaires, fra 1939 var han minister (sendemann, leder for stasjonen). Senere samme år ble han utnevnt til minister i Ankara, en stilling han hadde til han gikk av i 1947. Mellom 1940 og 1942 var han sideakkreditert til Athen.

Etter at han gikk av med pensjon flyttet Ræder til Oslo. I adresseboka for 1950 er han oppført på adressen Elisenbergveien 12.

Ettermæle

Johan Georg Jacob Ræder er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I boka Studentene fra 1895. Biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945 skrev Johan Georg Jacob Ræder om seg selv (utdrag):

Jeg har bodd i alle verdensdeler unntagen Australia, og jeg har tilbrakt storparten av tiden under fremmed himmel, langt fra Norge. ... Jeg har hatt atskillig motgang, ikke minst i tjenesten, og er ikke nådd opp til en av de virkelige betydelige chefsposter, men ellers må jeg innrømme at jeg - til dato - har vært en heldig, ja en lykkelig mann. Hvor vidt dette vil kunne sies også den dag da jeg skal forlate dette liv - det kan jo ingen vite. men sikkert er det at jeg har meget å være takknemlig for.

Ræder er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Minister er benyttet på gravminnet (en eldre tittel for leder av diplomatisk stasjon, fra 1940-tallet gradvis byttet ut med tittelen ambassadør).

Ræder ble ridder av St. Olavs Orden i 1919 og kommandør i 1946.

Kilder