Johan Georg Jacob Ræder

Mal:Thumb høyre Johan Georg Jacob (Jack) Ræder (født 14. mars 1877 i Stockholm, død 29. desember 1954) var utdannet jurist, men virket som diplomat i hele sin yrkeskarriere, blant annet i Sør-Afrika og Sør-Amerika, hans siste post var som norsk minister (sendemann) til Ankara.

Familie

Johan Georg Jacob Ræder var sønn av generalmajor Hans Jacob Theodor Wilhelm Ræder (1831-1920), født i Trondheim, og danskfødte Franzisca Margarethe Marianne, født Ræder (1841-1927), som var farens kusine. Han ble gift i 1917 med sin tremenning Augusta Cecilie, født Ræder (1888-1987).

Liv og virke

Ræder var født i Stockholm, der faren på det tidspunktet tjenestegjorde som offiser. Ved folketellingen for 1885 er familien oppført på adressen Uranienborgveien 17 i Kristiania, mens de ved folketellingen i 1900 er oppført i Ræders villa i Aker, en stor villa oppført på slutten av 1890-tallet (også kjent som Villa Skansen, dagens adresse er Holmenkollveien 109). Fra 1890 til 1899 var faren kommandant ved Fredriksten festning i Halden.

Ræder tok examen artium i 1895 og ble cand. jur. i 1900. Han begynte deretter i utenrikstjenesten, hvor han tjenestegjorde i hele sin yrkeskarriere,

Han ble sekretær ved generalkonsulatet i Hamburg i 1901, senere samme år var han i Genova, før han igjen tjenestegjorde i Hamburg. Etter språkstudier i Frankrike ble han attache ved ambassaden i Roma i 1905. Senere samme år var han en periode sekretær ved det nyopprettede Utenriksdepartementet i Kristiania, som en av de første ansatte der.

I 1906 ble Ræder visekonsul i Lisboa, og attache samme sted i 1907. I 1909 var han tilbake i Kristiania, som sekretær ved Utenriksdepartementet. I 1910 ble han legasjonssekretær i Berlin, hvor han ble i flere år. I 1916 deltok han på vegne av Norge under bisettelsen av keiser Franz Josef i Wien.

Ræder ble byråsjef Utenriksdepartementet i 1917, før han senere samme år ble konsul i Johannesburg 1917. I 1919 ble han generalkonsul i Cape Town. Her var han til 1925, bare avbrutt av kortere opphold i København (1920) og Helsinki (1923). I 1925 ble Ræder utnevnt til chargé d'affaires og generalkonsul i Santiago i Chile, bosatt i Valparaiso i 1925, i Santiago fra 1926. Fra 1932 var han også minister ad hoc i Lima.

I 1933 kom Ræder til legasjonen i den Haag som chargé d'affaires, fra 1939 var han minister (sendemann, leder for stasjonen). Senere samme år ble han utnevnt til minister i Ankara, en stilling han hadde til han gikk av i 1947. Mellom 1940 og 1942 var han sideakkreditert til Athen.

Etter at han gikk av med pensjon flyttet Ræder til Oslo. I adresseboka for 1950 er han oppført på adressen Elisenbergveien 12.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I boka Studentene fra 1895. Biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945 skrev Johan Georg Jacob Ræder om seg selv (utdrag):

Jeg har bodd i alle verdensdeler unntagen Australia, og jeg har tilbrakt storparten av tiden under fremmed himmel, langt fra Norge. ... Jeg har hatt atskillig motgang, ikke minst i tjenesten, og er ikke nådd opp til en av de virkelige betydelige chefsposter, men ellers må jeg innrømme at jeg - til dato - har vært en heldig, ja en lykkelig mann. Hvor vidt dette vil kunne sies også den dag da jeg skal forlate dette liv - det kan jo ingen vite. men sikkert er det at jeg har meget å være takknemlig for.

Ræder er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Minister er benyttet på gravminnet (en eldre tittel for leder av diplomatisk stasjon, fra 1940-tallet gradvis byttet ut med tittelen ambassadør).

Ræder ble ridder av St. Olavs Orden i 1919 og kommandør i 1946.

Kilder

• Hvem er Hvem 1948
• Adressebok for Oslo 1950
• Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo 1949
• Den Kongelige norske St. Olavs orden. Kort oversikt over ordenens historie og biografiske oplysninger om dens nulevende norske medlemmer, med portretter, samt regler for bæring av dekorasjoner. Hanche, Oslo, 1934
• Folketellingen for Kristiania 1885
• Folketellingen for Aker 1900
• Johan Georg Jacob Ræder i Historisk befolkningsregister.