Johan Lauritz Sundt: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Johan Lauritz Sundt]]''' (født 14. april 1828 i [[Stavern]] i dagens [[Larvik kommune]], død 25. januar 1889) var forretningsmann og industrileder. Han grunnla i 1862 [[Nitedals Tændstikfabrik]] og i 1876 Nordens første margarinfabrikk ([[Christiania smørfabrikk]]), den siste sammen med sine brødre Oluf og Eilert Sundt og franskmannen Edmond Auguste Pellerin. Sundt opprettet flere legater og utga blant annet to dramaer og den fritenkerske romanen ''Vantro?'' (1881). | '''[[Johan Lauritz Sundt]]''' (født 14. april 1828 i [[Stavern]] i dagens [[Larvik kommune]], død 25. januar 1889) var forretningsmann og industrileder. Han var sønn av skipsfører, senere kjøpmann Peter Albrecht Sundt (1796–1847) og Inger Oline Nielsen (1806–83), og ble gift i 1852 i Christiania med Mathiane Charlotte Olivia Trepka (1825–1901). | ||
Sundt grunnla i 1862 [[Nitedals Tændstikfabrik]] og i 1876 Nordens første margarinfabrikk ([[Christiania smørfabrikk]]), den siste sammen med sine brødre Oluf og Eilert Sundt og franskmannen Edmond Auguste Pellerin. Sundt opprettet flere legater og utga blant annet to dramaer og den fritenkerske romanen ''Vantro?'' (1881). | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 15:18
Johan Lauritz Sundt (født 14. april 1828 i Stavern i dagens Larvik kommune, død 25. januar 1889) var forretningsmann og industrileder. Han var sønn av skipsfører, senere kjøpmann Peter Albrecht Sundt (1796–1847) og Inger Oline Nielsen (1806–83), og ble gift i 1852 i Christiania med Mathiane Charlotte Olivia Trepka (1825–1901).
Sundt grunnla i 1862 Nitedals Tændstikfabrik og i 1876 Nordens første margarinfabrikk (Christiania smørfabrikk), den siste sammen med sine brødre Oluf og Eilert Sundt og franskmannen Edmond Auguste Pellerin. Sundt opprettet flere legater og utga blant annet to dramaer og den fritenkerske romanen Vantro? (1881).