Johan Storm (1836–1920): Forskjell mellom sideversjoner
(litt mer) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han var sønn av sokneprest [[Ole Johan Storm (1806–1850)|Ole Johan Storm]] (1806–1850) og [[Hanna Jørgine Mathilde Storm (1815–1869)|Hanna Jørgine Mathilde Storm]] f. Breda (1815–1869). Faren tilhørte en av slekta [[Storm (slekt)|Storm]] med opphav i [[Agder]]. Han var bror av historikeren [[Gustav Storm (1845–1903)|Gustav Storm]] (1845–1903). | Han var sønn av sokneprest [[Ole Johan Storm (1806–1850)|Ole Johan Storm]] (1806–1850) og [[Hanna Jørgine Mathilde Storm (1815–1869)|Hanna Jørgine Mathilde Storm]] f. Breda (1815–1869). Faren tilhørte en av slekta [[Storm (slekt)|Storm]] med opphav i [[Agder]]. Han var bror av historikeren [[Gustav Storm (1845–1903)|Gustav Storm]] (1845–1903). | ||
Storm vokste opp dels i [[Rendalen kommune|Rendalen]], dels i [[Lardal]]. Etter farens død flyttet moren med barna til Christiania, og Johan tok [[examen artium]] i 1855 etter fem år på [[Oslo katedralskole|katedralskolen]], hvor [[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]] var overlærer. Storm skulle komme til å bli Knudsens argeste språkpolitiske motstander. | |||
Han arbeidet for en langsom fornorskning av språket, og i [[målstriden]] gikk han ut mot både mot [[Ivar Aasen]] og Knud Knudsen, blant annet i skriftene: ''Det norske Maalstræv'' (1878), ''Det nynorske Landsmaal'' (1888), ''Norsk Sprog. Kraakemaal og Landsmaal'' (1896) og ''Landsmaalet som Kultursprog'' (1903). | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 15. jul. 2019 kl. 06:39
Johan Storm (født 24. november 1836 i Lom, død 26. oktober 1920 i Kristiania), språkmann og dialektforsker og professor i romansk og engelsk filologi i årene 1873 til 1912.
Han var sønn av sokneprest Ole Johan Storm (1806–1850) og Hanna Jørgine Mathilde Storm f. Breda (1815–1869). Faren tilhørte en av slekta Storm med opphav i Agder. Han var bror av historikeren Gustav Storm (1845–1903).
Storm vokste opp dels i Rendalen, dels i Lardal. Etter farens død flyttet moren med barna til Christiania, og Johan tok examen artium i 1855 etter fem år på katedralskolen, hvor Knud Knudsen var overlærer. Storm skulle komme til å bli Knudsens argeste språkpolitiske motstander.
Han arbeidet for en langsom fornorskning av språket, og i målstriden gikk han ut mot både mot Ivar Aasen og Knud Knudsen, blant annet i skriftene: Det norske Maalstræv (1878), Det nynorske Landsmaal (1888), Norsk Sprog. Kraakemaal og Landsmaal (1896) og Landsmaalet som Kultursprog (1903).