Johannes Sivesind: Forskjell mellom sideversjoner
(museumsleder) |
(Lenker, {{bm}}, fjerner F1 på grunn av manglende illustrasjon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Johannes Sivesind''' (født 18. april 1921 i [[Vestre Toten]], død 1. oktober 2001) var filolog og museumsmann. Etter | <onlyinclude>'''[[Johannes Sivesind]]''' (født 18. april 1921 i [[Vestre Toten]], død 1. oktober 2001) var filolog og museumsmann. Etter [[middelskole]]eksamen og [[eksamen artium]] ved [[Grimelands privatskole]] i [[Oslo|hovedstaden]] begynte han i 1942 på filologistudiet ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1949 fikk Sivesind godkjent magistergradsavhandlinga om nordiske språk før vikingtida. | ||
Alt under krigen, da universitetet ble stengt, kom Sivesind i kontakt med det lokalhistoriske miljøet på Toten. Fra 1949 var han styreformann i det nystifta [[Toten Historielag]]. Samme år begynte de å gi ut tidsskriftet [[Totn]].</onlyinclude> | Alt under [[andre verdenskrig|krigen]], da universitetet ble stengt, kom Sivesind i kontakt med det lokalhistoriske miljøet på [[Toten]]. Fra 1949 var han styreformann i det nystifta [[Toten Historielag]]. Samme år begynte de å gi ut tidsskriftet [[Totn]].</onlyinclude> | ||
I 1954 ble han anmoda om å søke konservatorstillinga ved [[Toten Museum]], og Sivesind flytta bokstavelig inn på museet, i hovedbygningen på amtmannsgarden [[Steinberg (amtmannsgard)|Steinberg]]. Her etablerte Sivesind et såkalt levende museum, der de besøkende skulle aktiviseres. Museet fikk mye oppmerksomhet, og både radio og TV var stadig oppom Steinberg for å lage programmer. I Sivesinds konservatortid på Toten var det | I 1954 ble han anmoda om å søke konservatorstillinga ved [[Toten Museum]], og Sivesind flytta bokstavelig inn på museet, i hovedbygningen på amtmannsgarden [[Steinberg (amtmannsgard)|Steinberg]]. Her etablerte Sivesind et såkalt levende museum, der de besøkende skulle aktiviseres. Museet fikk mye oppmerksomhet, og både radio og TV var stadig oppom Steinberg for å lage programmer. I Sivesinds konservatortid på Toten var det blant annet mye blest rundt [[Spøkelsene på amtmannsgarden Steinberg|spøkelsene på amtmannsgarden]]. | ||
I 1967 ble han fylkeskonservator i [[Østfold]] og samtidig bestyrer ved [[Borgarsyssel Museum]] i [[Sarpsborg]]. Etter at de to funksjonene ble delt i 1981, fortsatte Sivesind som [[fylkeskonservator]] (til 1983). Seinere arbeidde han med ulike prosjekt- og forskningsoppdrag. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 20: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Konservatorer]] | [[Kategori:Konservatorer]] | ||
[[Kategori:Museumsledere]] | [[Kategori:Museumsledere]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 17. apr. 2020 kl. 09:31
Johannes Sivesind (født 18. april 1921 i Vestre Toten, død 1. oktober 2001) var filolog og museumsmann. Etter middelskoleeksamen og eksamen artium ved Grimelands privatskole i hovedstaden begynte han i 1942 på filologistudiet ved Universitetet i Oslo. I 1949 fikk Sivesind godkjent magistergradsavhandlinga om nordiske språk før vikingtida.
Alt under krigen, da universitetet ble stengt, kom Sivesind i kontakt med det lokalhistoriske miljøet på Toten. Fra 1949 var han styreformann i det nystifta Toten Historielag. Samme år begynte de å gi ut tidsskriftet Totn.
I 1954 ble han anmoda om å søke konservatorstillinga ved Toten Museum, og Sivesind flytta bokstavelig inn på museet, i hovedbygningen på amtmannsgarden Steinberg. Her etablerte Sivesind et såkalt levende museum, der de besøkende skulle aktiviseres. Museet fikk mye oppmerksomhet, og både radio og TV var stadig oppom Steinberg for å lage programmer. I Sivesinds konservatortid på Toten var det blant annet mye blest rundt spøkelsene på amtmannsgarden.
I 1967 ble han fylkeskonservator i Østfold og samtidig bestyrer ved Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Etter at de to funksjonene ble delt i 1981, fortsatte Sivesind som fylkeskonservator (til 1983). Seinere arbeidde han med ulike prosjekt- og forskningsoppdrag.
Kilder og litteratur
- Gjestrum, John Aage: Visjon og virke Johannes Sivesind 70 år, i årboka Totn 1991, s. 17-30.
- Gravminner på Ås kirkegard