Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
m (lenkeretting) |
(Kat) |
||
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Johannes Skar 1864.png|Johannes Skar 1864.|Frå Maal og Minne 1914.|Ukjend.}} | ||
</onlyinclude>{{thumb|Bygland, Grendi - Johannes Skar-bysta IMG 1177.JPG|Bysta på Årdal kyrkje sin kyrkjegard vart laga av Dyre Vaa i 1924.|Siri Johannessen|2017}} | |||
<onlyinclude>'''[[Johannes Skar]]''' (fødd i [[Øyer]] 18. november [[1837]], død i [[Bygland]] 3. februar [[1914]]) var folkeminnesamlar og lærar knytta til den grundtvigianske [[friskolar|friskule]]- og folkehøgskulerørsla. Han er mest kjend for det store folkeminneverket ''Gamalt or Sætesdal''. Han var svoger og nær ven av [[Christopher Bruun]]. Han starta den fyrste friskulen i landet.</onlyinclude> | |||
Skar var fødd og oppvaksen på garden Skard i Øyer i [[Gudbrandsdalen]]. Foreldra var gardbrukarparet Ole Torsteinson Skard (1804-1886) og Mari Johannesdotter Lånke (1814-1894). Johannes hadde åtte sysken. Særleg kjend er broren [[Matias Skard]]. Systera Kari var gift med Christopher Bruun. Gards- og familienamnet Skard vart skrive med og utan d av ulike medlemmer av familien. Matias skreiv Skard, Johannes sløyfa d'en. Johannes Skar var ugift. | Skar var fødd og oppvaksen på garden Skard i Øyer i [[Gudbrandsdalen]]. Foreldra var gardbrukarparet Ole Torsteinson Skard (1804-1886) og Mari Johannesdotter Lånke (1814-1894). Johannes hadde åtte sysken. Særleg kjend er broren, skulemannen [[Matias Skard]] (1846-1927), som var far til mellom andre filolog, professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978) og litteraturhistorikar, professor [[Sigmund Skard]] (1903-1995). Systera Kari var gift med Christopher Bruun. Gards- og familienamnet Skard vart skrive med og utan ''d'' av ulike medlemmer av familien. Matias skreiv ''Skard'', Johannes sløyfa d'en. Johannes Skar var ugift. | ||
Etter allmugeskulen gjekk Skar latinskulen på [[Lillehammer]], der han lærde å kjenne Christopher Bruun, som var medelev der. Skar tok eksamen artium i 1859. Han byrja studiar ved universitetet i Christiania. Der tok han andreeksamen i 1860, og hadde opphavleg tenkt å bli prest. I staden fatta han sterk interesse for historie og gammalnorsk og gjekk over til filologistudiar. Ei stund var han huslærar i [[Risør]], der han fekk eit nervesamanbrot og måtte slutte. Helse- og pengeproblem fekk han også til å gje opp vidare universitetsstudiar, og han tok i staden til som lærar. Han var mest huslærar, fyrst for sine eigne yngre sysken på Skard. I samråd med Christopher Bruun praktiserte han grundtviginspirerte metodar i dette arbeidet, mellom anna ved å fortelje i staden for å gje lekser, og ved å nytte eiga dialekt i undervisninga. Som huslærar i 1860-åra verka han elles i [[Ullensaker]], i [[Haus]] i [[Nordhordland]] og i [[Østerdalen]]. | Etter allmugeskulen gjekk Skar latinskulen på [[Lillehammer]], der han lærde å kjenne Christopher Bruun, som var medelev der. Skar tok eksamen artium i 1859. Han byrja studiar ved universitetet i Christiania. Der tok han andreeksamen i 1860, og hadde opphavleg tenkt å bli prest. I staden fatta han sterk interesse for historie og gammalnorsk og gjekk over til filologistudiar. Ei stund var han huslærar i [[Risør]], der han fekk eit nervesamanbrot og måtte slutte. Helse- og pengeproblem fekk han også til å gje opp vidare universitetsstudiar, og han tok i staden til som lærar. Han var mest huslærar, fyrst for sine eigne yngre sysken på Skard. I samråd med Christopher Bruun praktiserte han grundtviginspirerte metodar i dette arbeidet, mellom anna ved å fortelje i staden for å gje lekser, og ved å nytte eiga dialekt i undervisninga. Som huslærar i 1860-åra verka han elles i [[Ullensaker]], i [[Haus]] i [[Nordhordland]] og i [[Østerdalen]]. | ||
Linje 15: | Linje 17: | ||
Da han i 1897 fekk statsstipend, flytta Skar til Setesdalen på nytt. Han budde der nokså samanhengande resten av livet. Dei siste åra hadde han heimen sin på Neset i [[Årdal sokn (Bygland)|Årdal sokn]] i Bygland. | Da han i 1897 fekk statsstipend, flytta Skar til Setesdalen på nytt. Han budde der nokså samanhengande resten av livet. Dei siste åra hadde han heimen sin på Neset i [[Årdal sokn (Bygland)|Årdal sokn]] i Bygland. | ||
Fyrste bandet av ''Gamalt or Sætesdal'' vart trykkeklart i 1901, men kom ut fyrst i 1903 på eige forlag i [[Kristiania]]. Resten av verket på i alt åtte band vart utgjeve på [[Olaf Norli|Olaf Norlis]] forlag. Siste bandet kom posthumt i 1916. Også band sju kom etter at Skar sjølv var død. Det var [[Knut Liestøl]] som stod for utgjevinga av dei posthume banda. | Fyrste bandet av ''Gamalt or Sætesdal'' vart trykkeklart i 1901, men kom ut fyrst i 1903 på eige forlag i [[Kristiania]]. Resten av verket på i alt åtte band vart utgjeve på [[Olaf Norli|Olaf Norlis]] forlag. Siste bandet kom posthumt i 1916. Også band sju kom etter at Skar sjølv var død. Det var [[Knut Liestøl (1881-1952)|Knut Liestøl]] som stod for utgjevinga av dei posthume banda. | ||
Linje 24: | Linje 26: | ||
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Skar Kvideland, Reimund: Artikkel om Skar i ''Norsk biografisk leksikon''] | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Skar Kvideland, Reimund: Artikkel om Skar i ''Norsk biografisk leksikon''] | ||
*Styve, Gunnar B.: «Matias Skard» i ''[[I gamle fotefar]]'', Øyer og Tretten historielag 2004. | *Styve, Gunnar B.: «Matias Skard» i ''[[I gamle fotefar]]'', Øyer og Tretten historielag 2004. | ||
* {{hbr1-1|pf01037216006074|Johannes Skar}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Skar, Johannes}} | {{DEFAULTSORT:Skar, Johannes}} | ||
Linje 32: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1837]] | [[Kategori:Fødsler i 1837]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1914]] | [[Kategori:Dødsfall i 1914]] | ||
[[Kategori:Folkehøgskole]] | |||
{{nn}} |