Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
(tar med litt mer familie; Eiliv Skard) |
(Mellomtitlar) |
||
(10 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Johannes Skar 1864.png|Johannes Skar 1864.|Frå Maal og Minne 1914.|Ukjend.}} | ||
</onlyinclude>{{thumb|Bygland, Grendi - Johannes Skar-bysta IMG 1177.JPG|Bysta på Årdal kyrkje sin kyrkjegard vart laga av Dyre Vaa i 1924.|Siri Johannessen|2017}} | |||
<onlyinclude>'''[[Johannes Skar]]''' (fødd i [[Øyer]] 18. november [[1837]], død i [[Bygland]] 3. februar [[1914]]) var folkeminnesamlar og lærar knytta til den grundtvigianske [[friskolar|friskule]]- og folkehøgskulerørsla. Han er mest kjend for det store folkeminneverket ''Gamalt or Sætesdal''. Han var svoger og nær ven av [[Christopher Bruun]]. Han starta den fyrste friskulen i landet.</onlyinclude> | |||
Skar var fødd og oppvaksen på garden Skard i Øyer i [[Gudbrandsdalen]]. Foreldra var gardbrukarparet Ole Torsteinson Skard (1804-1886) og Mari Johannesdotter Lånke (1814-1894). Johannes hadde åtte sysken. Særleg kjend er broren, skulemannen [[Matias Skard]] (1846-1927), som | == Bakgrunn og familie == | ||
Skar var fødd og oppvaksen på garden Skard i Øyer i [[Gudbrandsdalen]]. Foreldra var gardbrukarparet Ole Torsteinson Skard (1804-1886) og Mari Johannesdotter Lånke (1814-1894). Johannes hadde åtte sysken. Særleg kjend er broren, skulemannen [[Matias Skard]] (1846-1927), som var far til mellom andre filolog, professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978) og litteraturhistorikar, professor [[Sigmund Skard]] (1903-1995). Systera Kari var gift med Christopher Bruun. Gards- og familienamnet Skard vart skrive med og utan ''d'' av ulike medlemmer av familien. Matias skreiv ''Skard'', Johannes sløyfa d'en. Johannes Skar var ugift. | |||
== Utdanning og lærargjerning == | |||
Etter allmugeskulen gjekk Skar latinskulen på [[Lillehammer]], der han lærde å kjenne Christopher Bruun, som var medelev der. Skar tok eksamen artium i 1859. Han byrja studiar ved universitetet i Christiania. Der tok han andreeksamen i 1860, og hadde opphavleg tenkt å bli prest. I staden fatta han sterk interesse for historie og gammalnorsk og gjekk over til filologistudiar. Ei stund var han huslærar i [[Risør]], der han fekk eit nervesamanbrot og måtte slutte. Helse- og pengeproblem fekk han også til å gje opp vidare universitetsstudiar, og han tok i staden til som lærar. Han var mest huslærar, fyrst for sine eigne yngre sysken på Skard. I samråd med Christopher Bruun praktiserte han grundtviginspirerte metodar i dette arbeidet, mellom anna ved å fortelje i staden for å gje lekser, og ved å nytte eiga dialekt i undervisninga. Som huslærar i 1860-åra verka han elles i [[Ullensaker]], i [[Haus]] i [[Nordhordland]] og i [[Østerdalen]]. | Etter allmugeskulen gjekk Skar latinskulen på [[Lillehammer]], der han lærde å kjenne Christopher Bruun, som var medelev der. Skar tok eksamen artium i 1859. Han byrja studiar ved universitetet i Christiania. Der tok han andreeksamen i 1860, og hadde opphavleg tenkt å bli prest. I staden fatta han sterk interesse for historie og gammalnorsk og gjekk over til filologistudiar. Ei stund var han huslærar i [[Risør]], der han fekk eit nervesamanbrot og måtte slutte. Helse- og pengeproblem fekk han også til å gje opp vidare universitetsstudiar, og han tok i staden til som lærar. Han var mest huslærar, fyrst for sine eigne yngre sysken på Skard. I samråd med Christopher Bruun praktiserte han grundtviginspirerte metodar i dette arbeidet, mellom anna ved å fortelje i staden for å gje lekser, og ved å nytte eiga dialekt i undervisninga. Som huslærar i 1860-åra verka han elles i [[Ullensaker]], i [[Haus]] i [[Nordhordland]] og i [[Østerdalen]]. | ||
I 1870 var han med Christopher Bruun til folkehøgskulen i [[Sel]]. Her møtte han [[Sigurd Blekastad]] og andre friskuleinteresserte elevar. Sommaren 1871 var han i lag med Bruun, [[ | I 1870 var han med Christopher Bruun til folkehøgskulen i [[Sel]]. Her møtte han [[Sigurd Blekastad]] og andre friskuleinteresserte elevar. Sommaren 1871 var han i lag med Bruun, [[Kristofer Janson]] og [[Olav Åsmundstad]] på studiereise til den danske folkehøgskulen [[Askov]]. | ||
På hausten det same året 1871 starta Skar [[Friskular i Gausdal|den fyrste friskulen i landet]] i Gausdal. Christopher Bruun og bonde [[Per Bø]] var støttespelarar | På hausten det same året 1871 starta Skar [[Friskular i Gausdal|den fyrste friskulen i landet]] i Gausdal. Christopher Bruun og bonde [[Per Bø]] var støttespelarar. | ||
I ei årrekkje var Skar også her huslærar, mellom anna for den seinare diktaren [[Hans E. Kinck]] og syskena. Skar hadde også lært seg blekksmedfaget. Dette fann han nødvendig for å livberge seg medan han dreiv med primæroppgåva, minneinnsamlinga. Men samstundes var kombinasjonen av handverk og intellektuelt arbeid heilt i samsvar med ideala som folkehøgskuleideologien, og ikkje minst den leiande ideologen Christopher Bruun, framheva som sterkt ønskelege. I 1881 fekk Skar økonomisk stønad frå velhavande personar i [[Kristiansand]]. Det var [[Jørgen Moe]] og [[Jørgen Løvland]] som hadde fått ordna med dette. I 1882 fekk Skar universitetsstipend for å vidareføre arbeidet, dette visstnok på tilråding frå [[Peter Christen Asbjørnsen]]. | == Folkeminneinnsamling == | ||
I 1873 drog Skar på initiativ frå [[Vonheim folkehøgskole|Vonheim]]-folket til [[Setesdal]] med det føremålet å finne mest mogleg fullstendige variantar av [[Draumkvedet]]. Akkurat den oppgåva lykkast ikkje. Men året etter drog han attende til Setesdal for å samle inn folkeminne. Han tok opphald på [[Frøysnes]] i [[Bygland]]. | |||
I ei årrekkje var Skar også her huslærar, mellom anna for den seinare diktaren [[Hans E. Kinck]] og syskena. Skar hadde også lært seg blekksmedfaget. Dette fann han nødvendig for å livberge seg medan han dreiv med primæroppgåva, minneinnsamlinga. Men samstundes var kombinasjonen av handverk og intellektuelt arbeid heilt i samsvar med ideala som folkehøgskuleideologien, og ikkje minst den leiande ideologen Christopher Bruun, framheva som sterkt ønskelege. I 1881 fekk Skar økonomisk stønad frå velhavande personar i [[Kristiansand]]. Det var [[Jørgen Moe]] og [[Jørgen Løvland]] som hadde fått ordna med dette. I 1882 fekk Skar universitetsstipend for å vidareføre arbeidet, dette visstnok på tilråding frå [[Peter Christen Asbjørnsen]]. I [[Norsk Folkeminnesamling]] finst eit stort materiale med tradisjonsoppskrifter innsamla av Skar. | |||
Skar forlet førebels Setesdalen i 1883, og levde så av blad- og skulearbeid fram til 1896. Han budde den tida mykje i Gausdal, og var nær knytta til Vonheim-krinsen. Det ligg føre litt motstridande opplysningar om den konkrete verksemda hans knytta til folkehøgskulen. Kvideland skriv at han underviste der i tidsrommet 1883-1892, medan Olav Bø i den fyrste utgåva av Norsk biografisk leksikon fortel at Skar, trass den nære tilknytinga han hadde til Bruun og andre i krinsen, aldri sjølv kom til å verke som lærar ved Vonheim. | Skar forlet førebels Setesdalen i 1883, og levde så av blad- og skulearbeid fram til 1896. Han budde den tida mykje i Gausdal, og var nær knytta til Vonheim-krinsen. Det ligg føre litt motstridande opplysningar om den konkrete verksemda hans knytta til folkehøgskulen. Kvideland skriv at han underviste der i tidsrommet 1883-1892, medan Olav Bø i den fyrste utgåva av Norsk biografisk leksikon fortel at Skar, trass den nære tilknytinga han hadde til Bruun og andre i krinsen, aldri sjølv kom til å verke som lærar ved Vonheim. | ||
Linje 15: | Linje 22: | ||
Da han i 1897 fekk statsstipend, flytta Skar til Setesdalen på nytt. Han budde der nokså samanhengande resten av livet. Dei siste åra hadde han heimen sin på Neset i [[Årdal sokn (Bygland)|Årdal sokn]] i Bygland. | Da han i 1897 fekk statsstipend, flytta Skar til Setesdalen på nytt. Han budde der nokså samanhengande resten av livet. Dei siste åra hadde han heimen sin på Neset i [[Årdal sokn (Bygland)|Årdal sokn]] i Bygland. | ||
Fyrste bandet av ''Gamalt or Sætesdal'' vart trykkeklart i 1901, men kom ut fyrst i 1903 på eige forlag i [[Kristiania]]. Resten av verket på i alt åtte band vart utgjeve på [[Olaf Norli|Olaf Norlis]] forlag. Siste bandet kom posthumt i 1916. Også band sju kom etter at Skar sjølv var død. Det var [[Knut Liestøl]] som stod for utgjevinga av dei posthume banda. | Fyrste bandet av ''Gamalt or Sætesdal'' vart trykkeklart i 1901, men kom ut fyrst i 1903 på eige forlag i [[Kristiania]]. Resten av verket på i alt åtte band vart utgjeve på [[Olaf Norli|Olaf Norlis]] forlag. Siste bandet kom posthumt i 1916. Også band sju kom etter at Skar sjølv var død. Det var [[Knut Liestøl (1881-1952)|Knut Liestøl]] som stod for utgjevinga av dei posthume banda. | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
Linje 24: | Linje 30: | ||
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Skar Kvideland, Reimund: Artikkel om Skar i ''Norsk biografisk leksikon''] | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Skar Kvideland, Reimund: Artikkel om Skar i ''Norsk biografisk leksikon''] | ||
*Styve, Gunnar B.: «Matias Skard» i ''[[I gamle fotefar]]'', Øyer og Tretten historielag 2004. | *Styve, Gunnar B.: «Matias Skard» i ''[[I gamle fotefar]]'', Øyer og Tretten historielag 2004. | ||
* {{hbr1-1|pf01037216006074|Johannes Skar}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Skar, Johannes}} | {{DEFAULTSORT:Skar, Johannes}} | ||
Linje 32: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1837]] | [[Kategori:Fødsler i 1837]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1914]] | [[Kategori:Dødsfall i 1914]] | ||
[[Kategori:Folkehøgskole]] | |||
{{nn}} | {{nn}} | ||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] |