Johnny Alf Larsen
Johnny Alf Hartvik Larsen (født 31.januar 1923 i Svolvær i Vågan, Død 29. Mai 1947 på Bremnes fort i Bodø. Johnny jobbet som tolk og politimann i Gestapo for Okkupasjonsmakten under krigen, og deltok også i avhør av flere fanger. Han ble etter krigen henrettet for flere tiltaler av grov psykisk og fysisk mishandling, etter han ble dømt til døden i etter anke på livstidsdommen av høyesterett under landsvikoppgjøret etter andre verdenskrig.
Barndom
Familien bestod av far, mor og fire barn. De fikk sine inntekter fra et småbruk på Svinøya. Johnny jobbet for foreldrene på småbruket og bidro blant annet med å samle inn matrester fra lokalbefolkning til dyrene ved bruket. Han gikk også på skole i barndommen og var begavet i språk.
Foreldre
Mor
Josefa Larsen
Far
Alfred Larsen
Søsken
Lillian Larsen
Elsa Larsen
Medlemskap i NS
Johnny, Kjell og Lillian Larsen melder seg sammen inn i ungdomsavdelingen til Nasjonal samling. Johnny sier selv at han meldte seg inn i NS for han mente at Norge lettere kunne bli uavhengig av okkupasjonsmakten hvis Norge hadde en nasjonalsosialistisk regjering.
Tjeneste for Gestapo
Etter lofotraidet tok sted stengte gymnaset i Svolvær pågrunn av mangel på elever, mange av disse reiste til England sammen med de som utførte raidet. Johnny fant nytt syssel hos deutsches ernerings ministerium der han startet som tolk. Arbeidet her var det som skulle bringe han i kontakt med kriminal sekreter Hans Wolff i Bodø.[1]
Johnny Startet i arbeid for Sipo 4.mai 1941 som Tolk for kriminalsekreter Hans Wolff, her gikk Johnny i direkte lære forhørs teknikker fra Hans Wolff Arbeidet hans[1]
Startet som tolk i norske aviser og artikler, men det utviklet seg forløpende til å bli involvert i avhør og tortur av norske borgere som hadde blitt arrestert av tysk sikkerhetspoliti.
Arbeidet i Gestapo
Johnny hadde i starten av karrieren sin hos gestapo jobbet for Hans Wolff, men Volden tok nye høyder da SS-Sturmscharfuhrer Josef Franz Roleff tok over som SIPO sjef i Bodø November 1944[1]. under vitneforklaring under rettsaken til Johnny, kom det fram at han hadde hånet Erling Nordmann Eide mens han hang over en radiator som forsaket forbrenningskader, og tvunget Erliing til å synge salmer følgt av videre grov mishandling. Dette er bare et av mange eksempler på en av de 45 tortur tilfellene Johnny ble tiltalt for.[1]
Flykten etter Frigjøringen
Flykten startet ettermiddagen 8.mai 1945 etter den betingelsesløse kapitulasjon til Tyskland. Da de hadde kommet unna et stykke fra byen hadde de skiftet til Wehrmacht uniformer i håp om å unnslippe straffen til deres egentlige virke. Hjemmefronten hadde hørt om dette og begynte å lete etter Johnny blant tyske soldater, derfor måtte han fortsette flukten alene som ledet han til militærleiren på Erikstad i Salten, flukten fortsatte videre til Ytteren i Mo i Rana, her oppholdte han seg helt til juni måned, da Norsk politi hadde kommet inn i leiren med bildet av Johnny og ettersøkte han. Da ga han opp flukten og 4. juni ble han satt i arrest[1]. imens Johnny var på flukt så hadde hans yngre bror Kjell Larsen blitt arrestert av politi tropper grunnet hanes medlemskap i ungdomslaget til Nasjonal Samling. Under oppholdet i kabelvåg fengsel ble Kjell mishandlet og døde senere av skadene i Svolvær 4.juni 1945
Rettsoppgjøret
Johnny larsen ble stilt i Hålogaland lagmansrett 13. Desember 1946. Der ble han konfrontert med 45 tilfeller av grov fysisk og psykisk mishandling, her vitnet flere mot Johnny for å stadfeste mishandlingen han hadde begått. I rettsalen erkjente Johnny det meste av anklagene mot han som kunne bevises og da dommen falt ble straffet livsvarig fengsel.[1]
Dødsdom
Livstids dommen til Johnny ble anket av ordre av riksadvokaten fordi han mente dommen skulle endt i dødsdom, da nye høyesterettsdommere fikk saken i var det ingen benådning og 9.mai 1947 ble Johnny dømt til døden og det skulle skje bare 20 dager senere. På Bremnes fort ble Johnny bundet til en påle med bind for øynene og ble skutt død klokken kvart over tre på natten av politikorpset i Bodø.[1]
Referanseliste[1]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 Jaklin, Asbjørn. De dødsdømte. Utg. Gyldendal. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 Lofotposten 1945.06.05. 19450605. Digital versjon på Nettbiblioteket.