Jonas Gahr Støres regjering

Jonas Gahr Støres regjering tiltrådte den 14. oktober 2021 som en mindretallsregjerings med statsråder fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Den overtok etter Erna Solbergs regjering, som hadde sittet siden 2013, etter at stortingsvalget 2021 ga et rød-grønt flertall.

Jonas Gahr Støre på Akershus festning 8. mai 2023 i anledning den årlige markeringen av frigjøringen/veterandagen.
Foto: Stig Rune Pedersen

Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet ble statsminister. De andre 18 statsrådpostene er fordelt med 10 fra AP og 8 fra SP. Ved tiltredelsen var 10 av 19 statsråder kvinner, og dette er første gang en norsk regjering har hatt kvinneflertall. Antall departementer ble kutta med ett i forhold til avtroppende regjering, da posisjonen som distrikts- og digitaliseringsminister ble fjerna.

Grunnlag

Valgresultatet i 2021 ble slik at 100 av de 169 mandatene på Stortinget gikk til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. De borgerlige partiene fikk til sammen 68 mandater, mens det siste mandatet er en blokkuavhengig representant.

Sonderinger mellom AP, SP og SV ble starta opp på Hurdalsjøen hotell den 23. september 2021. De tre partiene hadde tidligere sittet i regjering sammen, men det var ikke gitt at det kom til å bli en trepartiregjering også denne gang. Mens AP og SV hadde signalisert at det var det de ønska, mente SP at en topartiregjering med AP og SP ville være beste alternativ. Styrkeforholdet mellom de tre partiene etter valget, målt i mandater, var 48 for AP, 28 for SP og 13 for SV. Etter seks dagers sonderinger ble det klart at med dette styrkeforholdet klarte ikke SV å få nok gjennomslag for sin politikk. Områder som skattepolitikk, oljepolitikk, klima og miljøvern og velferd ble trukket fram som saker der man ikke kom til enighet.

Etter at SV trakk seg fra sonderingene annonserte partilederne Støre og Trygve Slagsvold Vedum at de skulle innlede forhandlinger om regjeringsplattform. Støre pekte på SV som en naturlig samarbeidspartner på Stortinget, mens SP har signalisert at partiet er mer villig til å søke støtte også på borgerlig side fra sak til sak. Forhandlingene var ferdige den 8. oktober 2021, og Hurdalsplattformen ble lagt fram 13. oktober 2021. Regjerings tiltrådte neste dag, etter at avtroppende regjering hadde lagt fram sitt forslag til statsbudsjett. Formelt søkte Erna Solbergs regjering avskjed den 12. oktober, og satt som forretningsministerium fram til tiltredelen klokka 12 den 14. oktober.

Endringer i regjeringa

De første endringene ble gjort i mars 2022. Hadia Tajik valgte da å trekke seg etter uklarheter omkring beskatning av pendlerbolig. Marte Mjøs Persen ble da ny arbeids- og sosialminister, mens Terje Lien Aasland kom inn som nytt medlem av regjeringa og overtok etter Persen som olje- og energiminister. Endringene førte ikke til noen departementsendringer, og man opprettholdt balansen mellom de to partiene. Det førte imidlertid til at det var 10 menn og 9 kvinner i regjeringa, og dermed ikke lenger overvekt av kvinner.

I april 2022 ble det brått annonser at forsvarsminister Odd Roger Enoksen gikk av som forsvarsminister. Dette skjedde etter at to saker om seksuell trakassering/utilbørlig atferd hadde kommet fram i pressen. Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram ble ny forsvarsminister, mens Sigbjørn Gjelsvik kom inn fra Stortinget som ny kommunal- og distriktsminister. Også denne gang ble balansen mellom partiene opprettholdt, og det påvirka heller ikke kjønnsbalansen.

I tida fram mot kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 ble regjeringa rammet av flere saker som berørte habilitetspørsmål. Først kom det fram at Tonje Brenna hadde gjort uheldige vurderinger i forbindelse med utnevnelse til et styreverv.[1] Bare dager senere kom meldingen om at Anette Trettebergstuen gikk av som kultur- og likestillingsminister etter en liknende sak,[2] der det var tydeligere enn i Brennas sak at habilitetsregler var brutt. Neste sak dreide seg om Ola Borten Moe, som hadde hatt økonomiske interesser i firmaer som var berørt av regjeringsvedtak. Også han måtte gå av. Til sist kom en sak om at Anniken Huitfeldts ektefelle hadde aksjer i flere selskaper som var berørt i regjeringsvedtak, der hun hadde vært inhabil.

Den 16. oktober 2023 ble det gjort større endringer i regjeringas sammensetning, noe som ikke er uvanlig etter et lokalvalg. Fem nye kom inn som statsråder. En av dem, Karianne Tung, ble statsråd i det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Dermed var det fire som fratrådte. Det ble også noen interne omrokkeringer. Den det ble mest oppmerksomhet omkring var nok at Anniken Huitfeldt gikk ut, og Espen Barth Eide tok over som utenriksminister. Dette ble i stor grad kobla til habilitetssaken som er nevnt over.

Opprettelsen av et nytt departement den 16. oktober 2023 førte til at det ble 20 statsråder i regjeringa. På samme dato var det ti kvinnelige og ti mannlige statsråder.

Høsten 2023 dukka det opp en sak som førte til to statsråders avgang. Som statsråd for høyere utdanning hadde Sandra Borch bedt om at en fuskesak fra et universitet skulle ankes til Høysterett etter at staten hadde tapt saken. Dette provoserte mange, og en student i Oslo valgte å se om også statsrådene kunne ha urent mel i posen. Han fant betydelige tekstlikheter som tyda på plagiat i Sandra Borch mastergrad i juss. Borch erkjente plagiatet, og fikk umiddelbart av som statsråd. Universitetet i Tromsø vurderte saken, og trakk tilbake graden. Kort tid senere ble det også funnet betydelig tekstlikhet i helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols masteroppgave i helsefag fra Nord universitet. I motsetning til Borch erkjente hun ikke plagiat, og gikk ikke av. Men da universitetet i april 2024 kom til at oppgaven skulle underkjennes og graden trekkes tilbake, meldte statsministeren hennes avgang.

Statsråder

Referanser

  1. Tonje Brenna ga styreverv til god venn, NRK 2023-06-20, lest 2023-06-23.
  2. Trettebergstuen går av som kultur- og likestillingsminister, pressemelding fra KUD 2023-06-23, lest samme dag.

Litteratur og kilder