Jonas Holmen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (lenke, Bjerkebanen)
Linje 5: Linje 5:
Holmen konkurrerte for [[Bærums Skiklub]]. Han vokste imidlertid opp på [[Østre Holmen (gård i Oslo)|Østre Holmen gård]] i Vestre Aker, som han overtok i 1897. <!--Han var med på utparselleringen av området, og skal også ha hatt en hånd med i byggingen av veiene [[Dagaliveien (Oslo)|Dagaliveien]], [[Dalsveien (Oslo)|Dalsveien]] og [[Holmenveien (Oslo)|Holmenveien]].--> I [[Aker herred]] var Jonas Holmen en samfunnsstøtte som satt i fattigstyret, skolestyret, ligningskommisjonen, jordstyret, [[Aker Sparebank]]s representantskap samt at han var skjønnsmann og takstmann. Etter sin død fikk han selv en vei oppkalt etter seg på Holmen, [[Jonas Holmens vei]].
Holmen konkurrerte for [[Bærums Skiklub]]. Han vokste imidlertid opp på [[Østre Holmen (gård i Oslo)|Østre Holmen gård]] i Vestre Aker, som han overtok i 1897. <!--Han var med på utparselleringen av området, og skal også ha hatt en hånd med i byggingen av veiene [[Dagaliveien (Oslo)|Dagaliveien]], [[Dalsveien (Oslo)|Dalsveien]] og [[Holmenveien (Oslo)|Holmenveien]].--> I [[Aker herred]] var Jonas Holmen en samfunnsstøtte som satt i fattigstyret, skolestyret, ligningskommisjonen, jordstyret, [[Aker Sparebank]]s representantskap samt at han var skjønnsmann og takstmann. Etter sin død fikk han selv en vei oppkalt etter seg på Holmen, [[Jonas Holmens vei]].


Holmen var styremedlem i Skiforeningen fra 1895 til 1905. Det var i denne perioden at Skiforeningen begynte å arrangere femmil som en del av Holmenkollrennet, og Holmen var løypelegger og løype-oppgjenger helt til 1940. Han var også interessert i trav og var blant annet med på å anlegge [[Bjerke Travbane]]. I tillegg var han rotarianer. Jonas Holmen var gift med Elida Holmen og hadde tre barn<!--, Else, Kristian og Ragnhild «Molle»-->.
Holmen var styremedlem i Skiforeningen fra 1895 til 1905. Det var i denne perioden at Skiforeningen begynte å arrangere femmil som en del av Holmenkollrennet, og Holmen var løypelegger og løype-oppgjenger helt til 1940. Han var også interessert i trav og var blant annet med på å anlegge [[Bjerkebanen|Bjerke Travbane]]. I tillegg var han rotarianer. Jonas Holmen var gift med Elida Holmen og hadde tre barn<!--, Else, Kristian og Ragnhild «Molle»-->.


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==

Sideversjonen fra 5. des. 2015 kl. 22:08

Jonas Holmen (født 8. august 1868 i Vestre Aker, død 17. desember 1953 i Oslo) var skiløper, skileder og gårdbruker.

Som skiløper var han en del av den første virkelig gode utøvergenerasjonen, som også innbefattet Mikkel Hemmestveit, Torjus Hemmestveit og Olav Bjaaland. Han deltok i Husebyrennet fra 1888, vant det siste Husebyrennet i kombinert i 1891 og fikk dermed Kongepokalen. Fra 1892 ble Holmenkollrennet arrangert, og Holmen ble nummer seks, tre og to i kombinert i 1892, 1893 og 1894. Han ble tildelt Alperosen i sølv i 1894, etter å ha vunnet langrenn i det østerrikske mesterskapet—Alperosen er nå på Skimuseet—og seinere tildelt Holmenkollmedaljen i 1905.

Holmen konkurrerte for Bærums Skiklub. Han vokste imidlertid opp på Østre Holmen gård i Vestre Aker, som han overtok i 1897. I Aker herred var Jonas Holmen en samfunnsstøtte som satt i fattigstyret, skolestyret, ligningskommisjonen, jordstyret, Aker Sparebanks representantskap samt at han var skjønnsmann og takstmann. Etter sin død fikk han selv en vei oppkalt etter seg på Holmen, Jonas Holmens vei.

Holmen var styremedlem i Skiforeningen fra 1895 til 1905. Det var i denne perioden at Skiforeningen begynte å arrangere femmil som en del av Holmenkollrennet, og Holmen var løypelegger og løype-oppgjenger helt til 1940. Han var også interessert i trav og var blant annet med på å anlegge Bjerke Travbane. I tillegg var han rotarianer. Jonas Holmen var gift med Elida Holmen og hadde tre barn.

Kilder og litteratur

  • Jonas Holmen i folketelling 1900 for Aker herred fra Digitalarkivet
  • Jonas Holmen i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet
  • «Dødsfall», Aftenposten 18. desember 1953 s. 7
  • «Jonas Holmen død», Dagbladet 18. desember 1953 s. 4
  • «Dødsfall», Asker og Bærums Budstikke 21. desember 1953 s. 2
  • «Dødsannonse, Aftenposten 21. desember 1953 s. 12
  • «Bisettelse», Aftenposten 23. desember 1953 s. 6
  • Ranheim, Erling (red., 1956). Norske skiløpere. Skihistorisk oppslagsverk. Østlandet Sør. Skiforlaget, Oslo s. 39, 721