Skribenter
95 092
redigeringer
Jonas Lie (1899–1945): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Under okkupasjonen
(Ny side: '''Jonas Lie''' (født 31. desember 1899 i Oslo, død 11. mai 1945 på Stabekk) var politiminister fra 1940 til 1945, og leder for Germanske SS Norge fra [[1...) |
|||
| (23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Jonas Lie''' (født [[31. desember]] [[1899]] i [[Oslo]], død [[11. mai]] [[1945]] på [[Stabekk]]) var politiminister fra [[1940]] til 1945, og leder for [[Germanske SS Norge]] fra [[1941]] til 1945. Han var den viktigste politikeren i [[Nasjonal Samling]] etter [[Vidkun Quisling]]. | {{thumb|Jonas Lie 1899-1945.jpg|Jonas Lie fotografert før krigsutbruddet.|Ukjent}} | ||
'''Jonas Lie''' (født [[31. desember]] [[1899]] i [[Oslo]], død [[11. mai]] [[1945]] på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum gård]] på [[Stabekk]]) var politiminister fra [[1940]] til 1945, og leder for [[Germanske SS Norge]] fra [[1941]] til 1945. Han var den viktigste politikeren i [[Nasjonal Samling]] etter [[Vidkun Quisling]]. | |||
==Før krigen== | |||
Lie kom fra en slekt med flere jurister og forfattere. Hans far var [[Erik Møinichen Lie]], og farfaren var den store forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]]. Etter å ha tatt [[Krigsskolen]]s nederste avdeling fullførte han jusstudier og ble sakfører. I [[1930]] gikk han inn i [[politi]]et. Han ble nestleder i [[Statspolitiet]] allerede året etter, og spilte en ledende rolle under [[Menstadslaget]]. I [[1936]] fulgte han [[Lev Trotskij]] ut av landet. Statspolitiet ble oppløst samme år, og Lie ble leder for utrykningspolitiet i Oslo. I [[1939]] hadde han overvåkingsoppgaver i [[Finnmark]] i forbindelse med [[Vinterkrigen]]. | |||
Han var også forfatter, og vant første pris i en spenningsromankonkurranse for ''En hai følger båten''. Boka ble utgitt under pseudonymet ''Max Mauser''. | |||
Lie | ==Under okkupasjonen== | ||
{{thumb|Lindvig Lie.jpg|Lie tildeler [[Olaf T. Lindvig]] [[Rikspolitiet|Rikspolitiets Hederstegn]].|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]|2009}} | |||
Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie [[Vidkun Quislings første regjering|utnevnt til minister]]. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og [[Josef Terboven]] ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den [[25. september]] ble han [[De kommissariske statsråder|kommissarisk politistatsråd]]. | |||
Lie var en utpreget [[Pangermanisme|pangermanist]] og i januar [[1941]] var han den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for [[Norges SS]], som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av [[Heinrich Himmler]], som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. I boken ''Over Balkans syv blåner'' skrev han om dette. Han mottok Jernkorset av 1. klasse og fikk graden ''[[SS-Sturmbannführer]]''. Høsten [[1942]] var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som leder for [[1. politikompani]] i [[Den norske legion]]. | |||
Ved krigens slutt var Lie en av de få lederne i NS som ville sette seg til motverge. Sammen med politisjef [[Henrik Rogstad]], minister Sverre Riisnæs og et titalls andre forskanset han seg på [[Skallum]] på Stabekk. De fleste forlot gården, og bare Lie, Rogstad og Riisnæs ble igjen. Rogstad begikk selvmord, mens Riisnæs overga seg. Lie skrev et selvmordsbrev, og det er tydelig at han var forberedt på å ta sitt liv, men det er | Etter [[statsakten på Akershus]] fortsatte han som [[Politidepartementet (1940–1945)|politiminister]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. | ||
Lie var sammen med [[Sverre Riisnæs]] personlig involvert i saken mot [[Gunnar Eilifsen]] i 1943, som var den første som ble dømt til døden av en norsk domstol under okkupasjonen, gjennom ''[[Politiets særdomstol]]''. Han bidro med å presse dommerne til å vedta dødsdommen. | |||
Da Finnmark ble [[evakueringen av Finnmark|tvangsevakuert]] ledet han prosessen sammen med [[Johan Lippestad (1902–1961)|Johan Andreas Lippestad]]. | |||
==Endelikt== | |||
{{thumb|Skallum.jpg|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]], hvor Lie døde|[[AB-leksikon]]}} | |||
Ved krigens slutt var Lie en av de få lederne i NS som ville sette seg til motverge. Sammen med politisjef [[Henrik Rogstad]], minister Sverre Riisnæs og et titalls andre forskanset han seg på [[Skallum]] på Stabekk. De fleste forlot gården, og bare Lie, Rogstad og Riisnæs ble igjen. Rogstad begikk selvmord, mens Riisnæs overga seg. Lie skrev et selvmordsbrev, og det er tydelig at han var forberedt på å ta sitt liv, men det er uklarhet omkring dødsårsaken. Under obduksjonen fant man ikke noe skuddsår, og det er mulig at han døde av sykdom og stress. | |||
==Litteratur== | |||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/l/l2.html#lie-jonas|Lie, Jonas}} | |||
* {{WP-lenke|Jonas Lie (1899–1945)|nb}} | |||
* {{hbr1-1|pf01036374000892|Jonas Lie}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Lie, Jonas}} | {{DEFAULTSORT:Lie, Jonas}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | |||
[[Kategori:NS-politikere]] | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Frontkjempere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1899]] | [[Kategori:Fødsler i 1899]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1945]] | [[Kategori:Dødsfall i 1945]] | ||