Jonas Lie (1899–1945): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Jonas Lie (1899–1945) (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 08:16

2 274 byte lagt til ,  30. nov. 2020
m
→‎Før krigen
(Ny side: '''Jonas Lie''' (født 31. desember 1899 i Oslo, død 11. mai 1945 på Stabekk) var politiminister fra 1940 til 1945, og leder for Germanske SS Norge fra [[1...)
 
(35 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Jonas Lie''' (født [[31. desember]] [[1899]] i [[Oslo]], død [[11. mai]] [[1945]] på [[Stabekk]]) var politiminister fra [[1940]] til 1945, og leder for [[Germanske SS Norge]] fra [[1941]] til 1945. Han var den viktigste politikeren i [[Nasjonal Samling]] etter [[Vidkun Quisling]].  
{{thumb|Jonas Lie 1899-1945.jpg|Jonas Lie fotografert før krigsutbruddet.|Ukjent}}
'''[[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]''' (født [[31. desember]] [[1899]] i [[Oslo]], død [[11. mai]] [[1945]] på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum gård]] på [[Stabekk]]) var politiminister fra [[1940]] til 1945, og leder for [[Germanske SS Norge]] fra [[1941]] til 1945. Han var den viktigste politikeren i [[Nasjonal Samling]] etter [[Vidkun Quisling]].  


Lie kom fra en slekt med flere jurister og forfattere. Etter å ha tatt [[Krigsskolen]]s nederste avdeling fullførte han jusstudier og ble sakfører. I [[1930]] gikk han inn i [[politi]]et. Han ble nestleder i [[Statspolitiet]] allerede året etter, og spilte en ledende rolle under [[Menstadslaget]]. Lie ble også forfatter, og vant første pris i en spenningsromankonkurranse for ''En hai følger båten''. I [[1939]] hadde han overvåkingsoppgaver i [[Finnmark]] i forbindelse med [[Vinterkrigen]].
==Før krigen==


Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie utnevnt til minister. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og [[Josef Terboven]] ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den [[25. september] ble han politistatsråd.  
Lie kom fra en slekt med flere jurister og forfattere. Hans far var [[Erik Møinichen Lie]], og farfaren var den store forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]]. Etter å ha tatt [[Krigsskolen]]s nederste avdeling fullførte han jusstudier og ble sakfører. I [[1930]] gikk han inn i [[politi]]et. Han ble nestleder i [[Statspolitiet]] allerede året etter, og spilte en ledende rolle under [[Menstadslaget]].  


I januar [[1941]] var Lie den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for [[Norges SS]], som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av [[Heinrich Himmler]], som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia. I boken ''Over Balkans syv blåner'' skrev han om dette. Han mottok Jernkorset av 1. klasse og fikk graden ''Sturmbannführer''. Høsten [[1942]] var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som leder for [[1. politikompani]].  
Han var internasjonal observatør under folkeavstemningen i Saar i slutten av 1934 i samarbeid med blant andre politikaptein i Statspolitiet [[Ola Fritzner]].


Lie var sammen med [[Sverre Riisnæs]] personlig involvert i saken mot [[Gunnar Eilifsen]], som var den første som ble dømt til døden av en norsk domstol under okkupasjonen. Han bidro med å presse dommerne til å vedta dødsdommen.  
I [[1936]] fulgte han [[Lev Trotskij]] ut av landet. Statspolitiet ble oppløst samme år, og Lie ble leder for utrykningspolitiet i Oslo. I [[1939]] hadde han overvåkingsoppgaver i [[Finnmark]] i forbindelse med [[Vinterkrigen]].


Da Finnmark ble [[evakueringen av Finnmark|tvangsevakuert]] ledet han prosessen sammen med [[J.A. Lippestad]].  
Han var også forfatter, og vant første pris i en spenningsromankonkurranse for ''En hai følger båten''. Boka ble utgitt under pseudonymet ''Max Mauser''.


Ved krigens slutt var Lie en av de få lederne i NS som ville sette seg til motverge. Sammen med politisjef [[Henrik Rogstad]], minister Sverre Riisnæs og et titalls andre forskanset han seg på [[Skallum]] på Stabekk. De fleste forlot gården, og bare Lie, Rogstad og Riisnæs ble igjen. Rogstad begikk selvmord, mens Riisnæs overga seg. Lie skrev et selvmordsbrev, og det er tydelig at han var forberedt på å ta sitt liv, men det er uklarthet omkring dødsårsaken. Under obduksjonen fant man ikke noe skuddsår, og det er mulig at han døde av sykdom og stress.
==Under okkupasjonen==
{{thumb|Lindvig Lie.jpg|Lie tildeler [[Olaf T. Lindvig]] [[Rikspolitiet|Rikspolitiets Hederstegn]].|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]|2009}}
Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie [[Vidkun Quislings første regjering|utnevnt til minister]]. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og [[Josef Terboven]] ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den [[25. september]] ble han [[De kommissariske statsråder|kommissarisk politistatsråd]].
 
Lie var en utpreget [[Pangermanisme|pangermanist]] og i januar [[1941]] var han den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for [[Norges SS]], som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av [[Heinrich Himmler]], som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. Lie hospiterte en måneds tid som ordonansoffiser i staben til første motoriserte infanteribaltaljon, ledet av SS-Sturmbannführer Fritz Witt, men endte mest opp i en mer observerende rolle. I boken ''[[Over Balkans syv blåner]]'' (utgitt 1942 på [[Blix Forlag]]) skrev han om dette og denne ble et bestselger. Han mottok Jernkorset av første klasse og fikk graden ''[[SS-Sturmbannführer]]'' (tilsvarende [[major]]). Høsten [[1942]] var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som kompanisjef for [[1. politikompani]] i [[Den norske legion]].
 
Etter [[statsakten på Akershus]] fortsatte han som [[Politidepartementet (1940–1945)|politiminister]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]].
 
Lie var sammen med [[Sverre Riisnæs]] personlig involvert i saken mot [[Gunnar Eilifsen]] i 1943, som var den første som ble dømt til døden av en norsk domstol under okkupasjonen, gjennom ''[[Politiets særdomstol]]''. Han bidro med å presse dommerne til å vedta dødsdommen.
 
Da Finnmark ble [[evakueringen av Finnmark|tvangsevakuert]] ledet han prosessen sammen med [[Johan Lippestad (1902–1961)|Johan Andreas Lippestad]].
 
==Endelikt==
{{thumb|Skallum.jpg|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]], hvor Lie døde|[[AB-leksikon]]}}
Ved krigens slutt var Lie en av de få lederne i NS som ville sette seg til motverge. Sammen med politisjef [[Henrik Rogstad]], minister Sverre Riisnæs og et titalls andre forskanset han seg på [[Skallum]] på Stabekk. De fleste forlot gården, og bare Lie, Rogstad og Riisnæs ble igjen.  
 
Rogstad begikk selvmord, mens Riisnæs overga seg. Lie skrev et selvmordsbrev, og det er tydelig at han var forberedt på å ta sitt liv, men det er uklarhet omkring dødsårsaken. Under obduksjonen fant man ikke noe skuddsår, og det er mulig at han døde av sykdom og stress etter at helsen var svekket av et høyt alkoholkonsum over tid.
 
==Litteratur==
 
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/l/l2.html#lie-jonas|Lie, Jonas}}
* Jonas Lie: ''[[Over Balkans syv blåner]]'', [[Blix Forlag]], 1942 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015021108098}}
* {{WP-lenke|Jonas Lie (1899–1945)|nb}}
* {{hbr1-1|pf01036374000892|Jonas Lie}}.


{{DEFAULTSORT:Lie, Jonas}}
{{DEFAULTSORT:Lie, Jonas}}
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Politifolk]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Ministre]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
94 693

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/71848...1578609»

Navigasjonsmeny